VENNESLA: Kaare (69) er kjent for å sitte i lotusstilling på kateteret i religionstimene, sånn for å illustrere. Han er treningsnarkoman og hadde kallenavn, i alle fall den gang elevene turte å bruke sånt.
Vi har i mange år kjent igjen elever fordi vi hadde foreldrene på skolen. Vi må komme oss vekk før vi skal undervise barnebarna også.
— «Joggedøden», det er meg, ler han.
Bjørg (66) er biolog og kjent for å være litt distré. De fleste elevene vil huske henne for at det skulle smelle i kjemitimen, men så smalt det ikke likevel.— He, he. Senest i går gikk ikke kruttet av som det skulle, ler hun.
Sylvi (snart 70) er historie- og it-læreren som er kjent for ikke alltid å få videokanonen til å virke. Elevene koser seg hvis hun må ringe etter hjelp.
Det har vært noen gutter på mekanisk som bare ikke ville skjønne verdien av matematikk. Det er så gøy å se dem senere i livet og vite at jeg fikk dem gjennom.
Litt stolt
Alle er mest kjent for å være fagfolk til fingerspissene og for å ha en utrolig tålmodighet med og innlevelse i elevene. De gir det ekstra som trengs for at selv de mest gjenstridige elevene greier å få med seg nok til å stå og komme seg videre i livet.— Akkurat det er jeg litt stolt av. Der har jeg vært god. Det har vært noen gutter på mekanisk som bare ikke ville skjønne verdien av matematikk. Det er så gøy å se dem senere i livet og vite at jeg fikk dem gjennom, sier Aurebekk.
Hun kom til Vennesla videregående skole i 1982. Nå slutter hun, etter 34 år og minst 5.000 elever.— Tiden er kommet, selv om jeg håper litt på noen svangerskapspermisjoner for de nye lærerne. Det er ingenting som er så gøy som å undervise i naturfag, sier hun.
Sykler 17.000 km
Kaare Christoffersen (69) kom til skolen samtidig - tror han. Kaare er gymlærer og religionslærer og har derfor hatt utrolig mange elever. Minst 10.000 har han snakket om Shiva til, eller jaget rundt ei joggeløype oppover mot Heptekjerr.
— Jeg sykler jo til og fra jobb. Jeg har sykla for mye, og gleder meg til å få mer tid til barnebarn og huset på Lund hvor jeg leier ut til studenter. Samtidig er jeg redd for å sykle for lite. Jeg har allerede redusert fra 27.000 til 17.000 kilometer i året, sier «joggedøden» som har åtte verdensmesterskap i veteransykling.
Elevene flinkere, men mer presset
— Elevene var fulle av spillopper før. De bråkte mer og fant på mer. Nå er de stille, mye snillere og mer veloppdragne, men også litt kjedelige. I gym, for eksempel. De vil ikke ha gym. Og i alle fall ikke dusje. Ungdommen er blitt veldig strigla - og så merker vi at de er utsatt for mye tøffere press enn før. Det er litt vondt å se, sier Christoffersen.
Sylvi kom til skolen i 1987. Hun gikk og tittet på den under byggingen i 1980 og bestemte seg for å ta utdannelse og få jobb der.
— Jeg var over 40 da jeg begynte, men for en skole å arbeide på. Vi er som en familie. Jeg er enig i det med at elevene er stillere og kanskje litt mer alvorlige enn før.Men du verden så flinke de er blitt, sier Sylvi Egelandsaa.
Rektor hyller
Hun fyller 70 til høsten og sier hun blir pensjonist fordi hun ikke får lov til noe annet.Rektor Thorkild Odd Haus har kjøpt napoleonskaker til da Fædrelandsvennen skulle komme for å snakke med de tre pensjonistene som samlet har undervist 97 år ved Vennesla videregående skole. Vi måtte komme en dag elevene ikke hadde undervisning. Å droppe timer, er uaktuelt for de tre lærerne.
Haus hyller alle tre for innsatsen, og trekker fram den faglige nysgjerrigheten og evnen til å formidle.
— Du husker hinduismen når læreren sitter i lotusstilling. Aurebekk har vært nasjonalt ledende i sitt fag, og derfor har vi faktisk et gen-laboratorium her på skolen. Sylvi har innført vitenskap og forskning i historiefaget. Åtte nasjonale priser er det blitt, sier rektor.
Kaare Christoffersen husker en russetur til England. Han har til og med tatt med bilde av da han ble sminket til det ugjenkjennelige.
Jeg var ute og byttet husnummer med naboen. Du verden som han skvatt da russen kom på døra.
— Før kom russen rundt og våknet lærerne om natten. Moro. Jeg hadde det også gøy. Jeg var ute og byttet husnummer med naboen. Du verden som han skvatt da russen kom på døra, ler Kaare.
Bjørg Aurebekk husker at elevene lødde opp et stort vedlag foran bilen hennes. Hun kom ikke ut om morgenen 17. mai.
— Husker dere han læreren med den mini-bilen? De bar den inn i resepsjonen, ler Christoffersen.
Sylvi Egelandsaa blir alvorlig:
— Elevene boblet mer før. De er flinkere og snillere nå - men dette med press er en alvorlig utfordring De har nesa i mobilen og kjenner på alle kravene, sier hun.
Slutter før barnebarna kommer
Det er tre mennesker med et lidenskaplig forhold til lærergjerningen som nå takker av, etter at de i mange tiår har vært med på å skape miljøet Vennesla videregående skole er så kjent for.
— En stor familie som er glade i hverandre. Ja, sånn er det her, nikker rektor.
— Vi har i mange år kjent igjen elever fordi vi hadde foreldrene på skolen. Vi må komme oss vekk før vi skal undervise barnebarna også, ler Kaare Christoffersen.
Les også:
Mener privatskolene kan rasere utdanningstilbudet
Les også:
Flotteste transportbygg i Norge
Lærte om radikalisering