På tide å teste seg

Det er mange som opplever ubehag med konkurranser og velger å skygge banen. Kanskje er det ikke så rart, når det man ser i første pulje er skranglete eliteløpere som tripper alvorlig rundt startstreken med døden i blikket, og splittshortsen tredd opp under ørene?

For meg er et mosjonsløp en folkefest, hvor mestringen med å gjennomføre på egne premisser drivkraften. Publikum, som ofte er familie og venner, er også en viktig bidragsyter med stemning og heiarop. Selv om den lille gruppen med supermosjonister kjemper sine slag i tet, er det bakover i feltet du vil finne de store gledesscenene. Armer som strekkes i været, gledesutbrudd og noen ganger tårer som presser seg frem. Alle har det felles at at man har gjennomførte noe man tidligere ikke trodde var mulig. Når jeg selv har gjennomført maratonløp setter jeg meg ofte nær målportalen, med god drikke, og applauderer til køen av gledes utbrudd som velter inn over målstreken. Jeg håper du kan være en av dem som får oppleve den virkelig gode siden med mosjonsløp!

Når ditt store mosjonsløp nærmer seg, vil det være helt naturlig å kjenne på usikkerhet rundt egen form og evne til å gjennomføre. Mitt beste råd er å gjøre en praktisk test for å avdekke hvor du står. På den måten kan du både fjerne noe av usikkerheten, og unødig høye målsetninger kan justeres ned på et riktig nivå.

Test deg på halve distansen

Dersom du klarer å gjennomføre halve distansen på trening vil du klare målet ditt neste uke! For supermosjonisten, som ønsker en god tid, vil det være farten som er utfordringen. For deg som deltar for å gjennomføre, vil det være den lange distansen som gir deg uro på nettene.

Hvordan?

Kle deg i tøyet og skoene du skal løpe konkurransen i. Det er en god sjekk på at utstyret er i orden, og jeg anbefaler ingen å stille på startstreken med nytt løpsantrekk som ikke er prøvd ut på trening. Det kan gi deg ubehagelige overraskelser.

Gjennomfør en oppvarming som passer deg. Eliteløpere med store ambisjoner og høy åpningsfart har normalt en omfattende oppvarming. Mosjonisten, som skal prøve å fullføre løpet, har ikke behov for oppvarming i det hele tatt. Her må du finne din middelvei.

Løp halve distansen i den farten du forventer å klare i konkurranse. Kan du løpe i selve konkurransetraseen får du en virkelig en god og praktisk test, men det kan også være der du bor. Forsøk å finne en flat og lettløpt trase hvor du har kontroll på distansen. Da har du bedre sjanser for å få en god opplevelse av testen. Du må være villig til å jobbe ganske hardt på testen, du får ikke all den gratis energien nervøsitet, publikum og medløpere gir deg på en konkurranse.

Testen vil nå gi deg en god pekepinn på om du har realistiske forventninger og du kan justere deg inn i tide. Du får også en praktisk erfaring i hvordan du forbereder deg til mosjonsløpet og kan nå gjøre opp egen status på om det fungerer for deg.

Myte: Jeg blir skadet av asfalten

Sykkelstier og bilveier er eneste mulighet for mange løpere, og selv de som løper over 200 kilometer hver uke kan tilvenne beina den monotone belastningen asfalten gir. Det er nettopp det at underlaget er jevnt og monotont som fører til at mange får skader, ikke at asfalten er så hard i seg selv.

På sti og skogsveier får du en naturlig variasjon i løpsmønsteret og de fleste vil tåle å løpe lenger, mens på en flat asfaltvei vil du repetere det samme løpesteget tusenvis av ganger. Jeg anbefaler å tilvenne seg asfalten hele året slik at du tåler overgangen fra ski til løping, eller skog til asfalt. Husk bare å tilvenne deg gradvis.

Ukens treningsprogram

Slik kommer du i form i sommer

Intevaller - treningen som virker

Første treningsuka - nullpunktet!