MANDAL: – Nei, jeg angrer ingenting på det jeg har vært med på å vedta. En by som ikke våger å bygge og investere, vil stagnere, sier Alf G. Møll (Frp) som var ordfører fra 2007 til 2011. Han føler derfor ingen dårlig samvittighet for kommunens elendig økonomi og trusler om oppsigelser av ansatte.

– Mandal opplever nå en nedtursperiode. På et tidspunkt vil det snu, minner han om.

Kommunen har i dag en gjeld på 1,3 milliarder kroner, noe som er 62.900 kroner per innbygger. Det er svært langt unna Stranda kommune som er på norgestoppen med 123.000 kroner per innbygger. Likevel har rådmann Knut Sæther advart politikerne om at lånegjelden er bortimot uhåndterbar.

Les flere artikler i serien:

BIRKENES:

LINDESNES:

LILLESAND:

Lavinntektskommune

– Vårt hovedproblem er i og for seg ikke at vi har så mye gjeld, men at Mandal er en lavinntektskommune. I forhold til andre kommuner i Norge, er vi på den nedre delen av skalaen hva angår inntekter, sier Sæther.

Lite skatteinntekter er en vesentlig del av årsaken til dette, blant annet som følge av at Mandal ikke har eiendomsskatt.

Det må kuttes dramatisk på driften i kommunen: 130 millioner kroner de neste tre år. Han vil derfor ha innført eiendomsskatt. Det har flertallet i bystyret så langt sier nei til. De vil heller ha vurdert både sykehussalg og salg av Agder Energi-aksjene foran eiendomsskatt.

Buen største investering

Over flere år har det vært bygget mye i kommunal regi i Mandal med kulturhuset Buen som den største investeringen. Men det har vært kjøpt også, som det gamle sykehuset til 27,5 millioner kroner. Heslandsheimen var et annet kjøp på vel fire millioner kroner. Her ble det imidlertid avdekket store mangler ved bygget, så sluttregningen ble på over 20 millioner kroner.

– Ja, det var jo ille at det ble slik. Likevel er dette et bygg kommunen har stor nytte av i dag, sier Møll.

Han var sterkt for sykehuskjøpet i sin tid, et bygg han antydet som nytt rådhus. At det nå snakkes om salg igjen, synes han er helt greit.

– Det må være lov å vurdere salg som alle andre tiltak ellers, sier han.

Han angrer imidlertid på en ting. Momskompensasjonen fra staten som man fikk i retur med de ulike investeringene gikk til driften.

– Disse pengene burde vært brukt til å betale ned på gjeld, sier han om det.

Kunstig høyst driftsnivå

vågsbygd vid gå004.jpg Foto: Kjartan Bjelland

Her har han full støtte av Åse Lill Kimestad (Ap) som var ordfører fra 2003 til 2007.– Ved å bruke momsrefusjonen til drift, fikk vi et kunstig høyt driftsnivå, sier hun.

Heller ikke hun angrer på investeringene.

– Vi måtte bruke mye penger på å bygge og forbedre skoler. Vi kunne kanskje utsatt investeringene på infrastrukturen på Sånum, men jeg mener det vi gjorde, var viktig for å få til en god byutvikling, sier hun.

Kimestad mener videre at hun som ordfører hadde full oversiktig over kommunens økonomi. – Verken da eller nå kan bystyre skylde på administrasjonen for vedtak som gjøres. Alle har et ansvar for å sette seg inn i tallmaterialet før noe vedtas, sier hun.

– Føler meg lurt

Mangeårig bystyrerepresentant Harald Øyslebø (Frp) har vært med på behandlingen av de aller fleste investeringene som ble vedtatt i Mandal i årene etter 2000. – Hadde jeg visst at vi pådro oss en slik gjeld som nå skaper slike økonomiske problemer, hadde jeg aldri stemt for kulturhuset, sier han i dag.

Øyslebø sier det rett ut: – Jeg føler meg lurt av daværende administrasjon og rådmann. Vi ble gang på gang fortalt at det ikke var noen problem å ta opp lån og investere i ulike prosjekter, sier han.

Han sier han fortsatt sitter med talen han holdt den kvelden bystyret skulle vedta byggingen av kulturhuset. – Da sa jeg at jeg var skeptisk av tre grunner, nemlig økonomi, økonomi og økonomi. Men jeg ble fortalt at det skulle jeg ikke være og stemte derfor ja, sier Øyslebø.

Han sier at for en vanlig bystyrerepresentant er det umulig å ha den totalt kunnskapen om økonomien. – Da må man jo stole på at administrasjonen vet hva man driver på med, sier han.

Tidligere rådmann Erik Hillesund ønsker ikke å kommentere saken. – Jeg føler ikke det er riktig å kommentere kommunens virksomhet all den tid jeg har sluttet, sier han.