KRISTIANSAND: For seks år siden skrev Fædrelandsvennen om kommunenes eventyrlige overskudd. Sørlandskommunene hadde etter 2005 et overskudd på over 360 millioner kroner.
Harde innsparinger, god skatteinngang og økte statlige overføringer gjorde at 19 av 30 kommuner i Agder gikk med overskudd.
I dag er det nervøs stemning i flere rådhus. 19 av 30 Agder-kommuner har et dårligere netto driftsresultat enn de skal ha. Disse kommunene har liten økonomisk handlefrihet.
— Det blir veldig krevende i 2013. Nå er det valg til neste år, og det skulle gå godt med kommuneøkonomien. Men det gjør det ikke, sier regiondirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS), Jan Inge Tungesvik.
Reformer
I flere sørlandskommuner kvesses sparekniven, selv om kommunene får mer penger fra staten hvert år. Hva forklarer krisen?
— Kommunene har hatt en aktivitetsvekst som har ført til store investeringer. Dette koplet med at vi har hatt et stort vedlikeholdsetterslep i Agder-kommunene, slår veldig ut, sier Tungesvik.
Store reformer, som barnehagereformen og samhandlingsreformen, har de siste årene blitt dyre for enkelte kommuner.
— Alle nye reformer som regjering og storting kommer med, skal være fullfinansierte. Men det er de ikke, forklarer Tungesvik.
Energipenger
I tillegg kommer store pensjons- og lønnsutgifter og frafallet av momskompensasjon. I flere år har staten refundert momsen på investeringer. Disse pengene har kommunene kunnet bruke direkte til driften av skoler, pleiehjem og barnehager. Men nå strammes ordningen inn, og fra 2014 forsvinner den helt.
Helt sentralt er også dårligere utbytte fra Agder Energi. I mai ble eierkommunene enige om mindre grådighet fremover, for ikke å strupe energiselskapet.
I 2012 ble utbyttet 250 millioner kroner mindre enn kommunene hadde budsjettert med.
— Kommunene har vist en forbausende stor evne til å tilpasse seg krav og forventninger, men nå begynner det å nærme seg en grense, fortsetter Tungesvik.
Krisekommuner
Fylkesmennene følger spent med på utviklingen.
— Vi er bekymret for Mandal og for Lindesnes kommuner. Vi går nøye gjennom de løpende regnskapsrapportene fra Mandal. Vi følger også tett opp Lindesnes, som er på Robek-lista. De har fortsatt et underskudd fra tilbake til 2008, sier Lene Holtskog, seniorrådgiver for kommunene hos Fylkesmannen i Vest-Agder.
— Vi er også bekymret for Kristiansands høye lånegjeld. Kommunen må bruke en ganske stor andel av sine inntekter til å betjene denne lånegjelden, og de pengene kunne de jo ha brukt til skole og pleie- og omsorg. Songdalen har hatt dårlige resultater i 2011 på grunn av overskridelser på enhetene, men jeg tror de har tatt tak i de problemstillingene, sier Holtskog.
I Aust-Agder oppgir Hugo Pedersen hos Fylkesmannen at han følger ekstra med på Tvedestrand, Birkenes og Froland kommune. Disse kommunene har et regnskapsmessig merforbruk fra 2011 som de må dekke inn i løpet av 2012 og 2013. — Andre kommer som jeg har et øye med er Arendal, Grimstad, Lillesand, Vegårshei, Risør, Bygland og Gjerstad, sier han.