Du skal lede regjeringens prestisjeprosjekt Nye Veier der sentrale veistrekninger i Norge skal realiseres kjappere, billigere og bedre enn før. Og å bygge veier, det kan du, altså?

— Jada, jeg har jobbet ni år ute på ulike veiprosjekter. En fantastisk og kjempespennende erfaring. Mye av det jeg kan om ledelse, framdrift og prosjektstyring lærte jeg der, og det ligger god basiskunnskap i det å ha hatt skoa på.

Er det virkelig sant at Naddvik, der du vokste opp, ikke fikk veiforbindelse før i 1982?

— Ja, det er riktig. Vi bodde på et småbruk, og min far var ukependler til Årdal og Sunndal verk. Jeg gikk først på en liten bygdeskole, men for å komme til ungdomsskolen måtte vi ta båt. Og så flyttet jeg til Sogndal for å ta gymnaset.

Var det mangelen på vei som påvirket ditt studie- og yrkesvalg?

— Jeg husker at vi som barn pratet med geologene som undersøkte veilinjer og kartla sjøstrekninger, og syntes det var veldig spennende. Så jeg fattet nok en viss interesse da, ja. Senere ble samfunnsbygging veldig viktig for meg: det å bidra til å sikre rasjonell og trygg kommunikasjon med god regularitet.

Og så lærte du bokstavelig talt å bygge veier på NTH i Trondheim?

— Jeg gikk på berglinjen, og studerte geologi, anleggsteknikk, bergmekanikk, tunnel- og veibygging. Samtidig jobbet jeg flere sommere i Statens vegvesen og fikk en tett relasjon til dem. Og så tok jeg diplomoppgave på asfalt.

Asfalt?

— Ja, steinkvaliteten i asfalt. Jeg testet ulike bergarter. Det var veldig morsomt!

Og det har du hatt god bruk for?

— Jeg jobbet senere som prosjekt- og byggeleder i veivesenet, og det å forstå hvilken betydning materialbruk og veikroppens oppbygging har for veiens beskaffenhet er viktig. Det har jeg hatt mye glede av.

Det ryktes at du også har hatt glede av en annen NTH-bragd, nemlig å kapre en ektemann på fiffig vis?

— He-he, ja, jeg så en mann som var drivende kjekk, og forsto at han måtte tas raskt ut av markedet. Jeg gjorde god research, og fant ut at han var i ferd med å avslutte studiene. Dessuten var han fallskjermhopper og skulle holde kurs den siste høsten. Jeg meldte meg på, og etter noen hopp var det gjort.

Blir han med deg til Kristiansand?

— Nei, han har jobb i Oslo, så jeg blir nok ukependler. Han arbeider med fornybar energi, varmegjenvinning av kloakk.

- Jeg er veldig tydelig, og sier det jeg mener. Det er viktig ikke å måtte bruke altfor mye energi på å tolke ting i ettertid, sier Ingrid Dahl Hovland. Foto: Heida Gudmundsdottir

Hvorfor ønsker du å bli sjef for Nye Veier?— Jeg er veldig interessert i samfunnsbygging og infrastruktur. Effektiv kommunikasjon er svært viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for det binder sammen by og land, tettsteder og regioner, og ulike befolkningsgrupper. Så krever for eksempel industri og syklister ulike løsninger, og veinett er et av mange alternativer. Men vei er jo selve blodåren, og i et land med så spredt bosetning som vårt, vil veier være viktig i mange år framover. Så har jo Nye Veier fått et kjempespennende mandat, og jeg gleder meg veldig!

Dette er et politisk blått prosjekt som er lovet 130 milliarder kroner for å fikse sju nye veistrekninger på 20 år. Du frykter ikke at andre politikere vinner valget i 2017, og skrinlegger det hele?

— Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg ser på dette som langsiktig jobbing med å dele oppgavene til Statens vegvesen på en tydeligere måte, for deres ansvarsområde er veldig bredt i dag. Nye Veier er en pilot for å teste ut tøffere målkrav der vi skal bygge raskere, bedre og billigere, og etablere en slank organisasjon som fokuserer både på planlegging, bygging og drift av konkrete strekninger. Det er en unik mulighet til å tenke nytt, og være kreative i løsningsvalg. Spesielt på plansiden ser jeg at det kan være en del å hente.

- Det største forbedringspotensialet ligger i den tidlige planleggingsfasen, mener Ingrid Dahl Hovland. Foto: Heida Gudmundsdottir

Hva tror du blir den største bøygen?— Det største forbedringspotensialet ligger i den tidlige planleggingsfasen. Det er viktig å få alle problemstillinger og risikomomenter på bordet raskt, og å jobbe fram få, gode alternativer i en transparent prosess. Det krever også mer involvering av parallelle grupper på et tidligere tidspunkt. Når man havner i kinkige diskusjoner langt ute i prosessen som forsinker og forrykker prosjektet, har man ofte ikke gjort en god nok jobb i den tidlige fasen. Såpass må jeg kunne si uten å tråkke noen politikere på tærne.

Det har oppstått en viss diskusjon rundt Ytre ringvei ved Kristiansand nå?

— Ja, jeg registrerer at det er en kinkig situasjon der. Min erfaring er at dersom ting er godt planlagt og tidlig kommunisert, er det lettere å gjøre korreksjoner tidlig i prosessen.

Hvordan er du som sjef?

— Jeg er veldig tydelig, og sier det jeg mener. Det er viktig ikke å måtte bruke altfor mye energi på å tolke ting i ettertid. Jeg bruker fakta og analyser for å ta gode beslutninger, er veldig resultatorientert, og mener god planlegging, god framdrift og forutsigbarhet er viktig både i planprosesser og i forhold til ansatte. Og så tror jeg at jeg er en romslig person.

Har du alltid hatt sjefsjobber?

— Ja, det har falt seg sånn.

Attpåtil sjef for en hel masse menn i maskuline bransjer?

— Ja, og da vi bygget Vinterbrotunnelen på Ås, ble den kalt «jentetunnelen» - for vi var to damer! Mer skulle det ikke til. Men jeg har alltid forsøkt å få til en blanding på mine team, og heldigvis kommer det nå flere og flere jenter inn på disse områdene. Det er veldig viktig med en god miks.

Veiene dere skal bygge ligger på Sørlandet, i Trøndelag og Hedmark - er du forberedt på et bikkjeslagsmål om å komme først i køen?

— Strekningen fra Arendal til Tvedestrand er jo allerede lagt inn fra neste år. Og så må vi først og fremst skaffe oss god oversikt over porteføljen og se hva som er planstatus før vi vurderer innholdet i de videre prosesser. Men jeg ser jo at det kan bli et krevende arbeid.

Miljøvernere er veldig kritisk til mer motorvei. Tenker du på klimaet?

— Ja, så absolutt. Vi skal tenke bærekraftig og fremtidsrettet både med hensyn til materialvalg og løsningsvalg, og kan for eksempel tenke oss gjenbruk av traseer. Selve bil- og motorsiden får andre løse, men miljøperspektivet vil vi ha med hele tiden.

Ærlig talt - tror du disse sju veistrekningene står ferdig om 20 år?

— Ja, det er jeg helt sikker på.