Titusener var på vandring gjennom Warszawas gater lørdag kveld: De hadde alle det samme mål – plassen foran presidentpalasset i sentrum av byen. Fra balkonger hang det polske flagget i rødt og hvitt med sort sørgebånd, fra alle offentlige bygninger vaiet flagget sammen med sørgesløret, på trikker og busser hang flagg og sørgeflor, og også en del biler hadde festet det polske flagg og sørgebånd i radioantennene, skriver Aftenposten.no.

Sorg og fortvilelse preget de mange, barn, ungdom, gamle mennesker som ble støttet av sine yngre slektninger, små barn kom med roser i hendene sammen med sine foreldre – de ville også vise presidenten og landets statsoverhode den siste ære.

Fra Warszawas mange kirker ringte klokkene, kirkeportene sto åpne, mange gikk inn i kirkene etter at de først hadde vært ved presidentpalasset. Og i puber, restauranter og på hoteller ble sørgegudstjenester overført direkte – ofrenes navn ble lest opp, ett etter ett. Og Polens statsminister Donald Tusk som stadig var i konflikt med presidenten, var stadig fremme i TV-sendingene og uttrykte sorg og medfølelse med alle ofrenes pårørende.

Politisk uenighet så ut til å være glemt lørdag kveld. I gamlebyen, som vanligvis en lørdag kveld er full av feststemte mennesker, var det en dempet, sørgmodig stemning. Mange viste sine følelser og gråt åpenlyst i fortvilelse over ulykken.

Til tross for de flere titusener som fylte Warsawas gater, hersket en sjelden stillhet over byen.

Landesorg

– Alle i Polen sørger nå. Om folk likte presidenten eller ikke, spiller ingen rolle. Og ekstra tragisk er det at han og hans følge omkom nettopp som de var på vei for å hedre Polens falne helter fra den annen verdenskrig, sier en sorgtynget Anne Muszyaskie. Med en rosebukett i hånden forsøker hun å komme seg frem til gjerdet rundt presidentpalasset, men mange er ute i samme ærend, og det tar tid å komme bort for å legge ned blomstene. –Jeg trodde ikke det kunne være sant da jeg hørte på radioen at det hadde vært en ulykke. Jeg håpet han og de andre hadde overlevd. Så gikk sannheten opp for meg. Det hele er bare helt fryktelig og en tragedie for Polen, sier Anne Muszyaskie.

En mor og datter holder hverandre i hendene, de har med seg gravlykter som de vil tenne til ære for presidenten, hans hustru og de mange andre som mistet livet. –Vi er så lei oss. Og vi sørger sammen med alle andre, sier de to, mens tårene renner fra øynene deres.

Mange gråt, holdt hverandre i hendene og ba bønner til ære og minne for president Kaczynski som så brått og meningsløst mistet livet da han var på vei for å minnes noen av Polens største helter: de 22000 offiserene som ble myrdet av Sovjetunionens hemmelige politi NKVD i Katynskogen ved Smolensk for 70 år siden.

Uenigheten glemt

I går virket det som om all uenigheten om den stridbare presidenten og hans harde utfall i øst og vest var glemt: landet samlet seg i sorg over statsoverhodet som plutselig og så brutalt ble revet vekk mens han var underveis i et oppdrag som var viktig for alle polakker.

– Jeg likte ikke presidenten og det han sto for. Men han var Polens president og et menneske som mistet livet på en brutal måte. Og mange andre viktige mennesker ble også revet vekk. Derfor sørger også jeg, det er en ufattelig tragedie det som har skjedd, sier Remiciusz Mochaliski, mens han står under to polske flagg og sørgeflor på en husvegg. Bak ham beveger folkehavet seg forbi presidentpalasset og videre til kirker i nærheten. I Warszawa sentrum var det i går ettermiddag og kveld trafikkaos – politiet hadde sperret av store områder rundt presidentpalasset for å forhindre trafikkaos, og tusener av biler sto i kø rundt sentrum av byen.