OSLO: Gisseltakerne slo til da de ansatte i In Aménas var på vei til flyplassen. På Statoils andre anlegg, In Shalah, ligger flyplassen innenfor det sikre området, forteller Statoil-medarbeider Jan Kåre Risbakken fra Lyngdal til Aftenposten.

Risbakken har jobbet i Statoil i en årrekke, blant annet på In Salah-basen i Algerie. Han forteller at sikkerhetsopplegget ved den angrepne In Aménas-basen og In Salah-basen stort sett er det samme. Men han peker på én viktig forskjell:

— I vår base hadde vi flyplassen innenfor det sikre området, mellom basen og boligforlegningen. I In Aménas ligger flyplassen et godt stykke utenfor, sier Risbakken til Aftenposten.

Terroristene som angrep In Aménas onsdag morgen, angrep en buss med medarbeidere som var på vei til denne flyplassen. To døde under angrepet.

— I In Salah hadde vi alltid mulighet for å evakuere med fly, og vi følte oss trygge. Det var alltid et fly enten i det sikre området eller et av nabofeltene, slik at det aldri var mer enn 15 til 20 minutter unna. Flyet kunne ta mellom 17 og 20 personer og var primært tenkt for syketransport, sier Risbakken.

— Kunne skjedd hos oss

Han følte en ekstra trygghet ved å jobbe på et så isolert område, og at han følte overvåkningen var god.

— Men i ettertid ser jeg jo at det som har skjedd i In Aménas også kunne ha skjedd hos oss, sier Risbakken.

Risbakken kjenner flere av nordmennene som er involvert i den pågående gisselaksjonen.

— Jeg er sterkt berørt av dette, og kjenner mange av de som jobber på anlegget In Aménas, både folk fra Statoil, BP og Sonatrach.

- Sikkerheten oppgradert

Risbakken fortellerat sikkerhetssituasjonen i Algerie forandret seg markant i 2007. — Etter bombeaksjonen mot FN-bygningen i Alger i desember 2007, ble sikkerheten skjerpet.

- Vi merket det mest ved at ryggsekken med laptopen som vi hadde med oss fra boligforlegningen ble inspisert morgen, middag og kveld. De passet på at ingen tok med seg bomber eller noe slikt inn på anlegget. Etter hvert følte vi det ble nokså overflødig, men det var en rutine vi ble vant med.

— Gassproduksjonsanlegget ligger innenfor et stort militært område med bevæpnet soldater og synlige kontrollposter. De tok seg av det ytre vaktholdet, og kjørte de rundt i området både dag og natt. Hver gang vi skulle ut til en av provisjonsbrønnene, som ligger noen kilometer utenfor anlegget, hadde vi med oss med bevæpnede vakter i bilen. Det var fast rutine, sier Risbakken.

Risbakken understreker at han alltid har følt seg trygg i Algerie, med et stort nærvær av militære og etterretning.

Eirik Gran Kvaase og Aleksander Gamme besøkte gassanlegget i Algerie for tre år siden på en sykkeltur gjennom Sahara. Foto: Privat

— Trodde sikkerheten var overdrevet

En annen nordmann som kjenner til In Aménas-anlegget er Eirik Gran Kvaase (43) fra Høvåg. For tre år siden syklet han og kameraten Aleksander Gamme gjennom Sahara, og besøkte da gassanlegget som nå er under angrep.

- Den gang da tenkte vi at sikkerheten nesten var overdrevet, men skjønner jo hvorfor opplegget var som det var veldig godt i dag, sier Kvaase.

- Så du mange sikkerhetsvakter rundt på komplekset?

— Nei, men vi tenkte ikke så mye på det. Vi så jo vakter på post rundt omkring på anlegget.

- Var det mange sikkerhetsvakter ved inngangen til komplekset?

— Det vet jeg ikke, for det var mørkt da vi kom syklende til inngangen. De kunne se oss, mens vi ikke kunne se dem. Men vi måtte gjennom mange sluser og sperringer, og vi ble sjekket mange ganger.

Fikk beskjed om terroralarm

Da de to kameratene kom til leiren, fikk de informasjon om hvordan de skulle oppføre seg i tilfelle et terrorangrep.

- Jeg husker at de sa at dersom terroralarmen gikk, så skulle vi holde oss i ro i leiligheten vi bodde i.

På telefon har flere av de algeriske gislene fortalt blant annet Al Jazeera at alarmen gikk på etter at gisseltakerne var kommet inn på området. En franskmann som nå er i sikkerhet ovelevde ved å gjemme seg under en seng i 40 timer.

- Utrolig godt samhold

Både Risbakken og Kvaase forteller om et tett og godt miljø for de Statoil-ansatte.

— Det er et veldig sterkt samhold. Det er klart det blir det når du er sammen 28 dager i ørkenen av gangen. Det er ingen landsbyer eller noe slik i nærheten. Alle oppholder seg i leiren og er sammen om kveldene. Vi er jo tett på hverandre hele tiden. Man er isolert, og blir naturligvis veldig godt kjent.

Da Kvaase besøkte anlegget, jobbet 17 norske medarbeidere der.

- De hadde en veldig god humor seg i mellom. Det virket som om de var flinke til å ta vare på hverandre og holdt sammen siden de alle var langt hjemmefra. Vi snakket om at vi skulle ønske at vi hadde det sånn på jobb.

Kvaase besøkte selv kantinen og rekreasjonsområdet som lå i boligkomplekset. Her ble mellom fire og seks hundre av de algeriske gislene plassert av gisseltagerne onsdag. Da algeriske styrker begynte å skyte mot bygningen torsdag, brøt det ut panikk, og gislene klarte å ta seg ut og flykte, ifølge avisen Le Monde.