ALGER: Den norske ambassaden i Algerie holdt mandag pressekonferanse, og chargé d'affaires Martin Yttervik forteller tilVGat han har besøkt gassanlegget flere ganger etter gisselaksjonen for snart to uker siden.

– Under det første besøket fikk vi tilgang til sykehuset. Senere fikk vi tilgang til boligkvarteret inne på anlegget. Vi kunne se tydelige ødeleggelser, sier Yttervik til VG.

Han forteller videre at besøkene på anlegget ikke ga noe klart bilde av hva som skjedde under terroranslaget, om gislene ble drept av terroristene eller i motangrepet.

– Det vil den algeriske etterforskningen gi svar på og gi tilbakemelding til norske myndigheter. Anlegget er nå sikret av det algeriske militæret, sier Yttervik.

Usannsynlig

Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp mener at Statoil ikke trenger å forlate Algerie på grunn av gisselaksjonen i In Aménas.

– Det er usannsynlig at et slikt stort angrep skjer igjen i nær framtid, mener Ranstorp, som er ansatt ved Försvarshögskolan i Stockholm.

Statoil kan fint håndtere terrortrusselen ved hjelp av bedre sikkerhetstiltak, mens algeriske myndigheter også vil trappe opp beredskapen, tror han.

– Jeg kjøper ikke diskusjonen om at Statoil må trekke seg ut. Det handler om å skaffe seg bedre beskyttelse, lage bedre scenarioer og øve på mulige hendelser, sier han til NTB.

– Vil fortsette

Statoil opplyser at de planlegger for å fortsette arbeidet Algerie.

– Men forutsetningen er at sikkerheten er godt nok ivaretatt, sier informasjonssjef Bård Glad Pedersen.

Han opplyser at selskapet har tatt hensyn til Utenriksdepartementets reiseråd som advarer folk mot å oppholde seg i Sahel-området og det sørlige Algerie.

– Den terrorfaren som er beskrevet, har inngått i våre trusselvurderinger og vært en del av grunnlaget for våre beredskapsplaner. Algeriske myndigheter har valgt å ha et betydelig militært vakthold ved anlegget. Likevel har dette angrepet latt seg gjennomføre, og vi vil da gjennomgå alle relevante sider av det, sier Pedersen.

Skape uforutsigbarhet

Den største trusselen i Algerie, som i mange andre land i Nord-Afrika og Sahel-regionen, er bortføringer. Ranstorp påpeker at utlendinger er spesielt utsatt når de transporteres fra ett sted til et annet.

Terrorangrepet i In Aménas begynte da flere utenlandske ansatte satt i busser på vei ut av boligkomplekset tilknyttet gassanlegget.

Terrorforskeren mener faren for slike angrep kan minskes ved blant annet å variere tidene for transport.

Risikoen for at terrorgrupper kan infiltrere anlegg ved å rekruttere ansatte, kan man redusere gjennom tilfeldige kontroller av ansatte, slik man gjør på flyplasser. Selskapet må også ha oversikt over hvem av de ansatte som har kjennskap til rutiner og mønstre, påpeker han.

– Det gjelder å skape uforutsigbarhet og ha en dimensjonert beskyttelse, mener han.

Trussel fra Libya

Ranstorp er enig i at dette er et høyrisikoområde, og at særlig de sørøstlige grenseområdene i Algerie, mot grensen til Libya, er utsatt for angrep.

Libya mangler sentrale myndigheter som har grep om sikkerheten, og det er mange våpen i omløp etter borgerkrigen. En rekke eksperter har advart om at både islamister og kriminelle grupper har godt spillerom her og i hele Nord-Afrika.

Søndag ble to sikkerhetsvakter drept i et angrep på en gassrørledning i Bouira-regionen, som ligger nord i landet. Islamister ble anklaget for å stå bak angrepet, ifølge nyhetsbyrået AFP.