Han mener også at laksen må komme «allmennheten» til gode, nå som myndighetene har brukt en milliard på å kalke laksen tilbake i elvene. Mugaas har en spesiell forståelse av rettferdighet og allmennhet.

Så langt har Norske Lakseelver nøyd seg med tvilsomme miljøargumenter for å bli kvitt oss (fiske på sårbare bestander, raskest mulig gjenoppbygging i kalkede elver, rødlistingen og svak sesong i fjor). Det som skjedde i 2021 var at Miljødirektoratets retningslinjer for å regulere laksefisket ble endret etter mange års innsats fra Norske Lakseelver. Tidligere klima- og miljøvernminister Rotevatn beit på. Miljøargumentene er nå slaktet i flere høringsuttalelser til årets regulering, med god faglig dokumentasjon. På Sørlandet utgjør fisket på såkalte små og sårbare bestander under tre prosent. Et direkte fiske på disse bestandene var tillatt i elvene. Kvina, som er under kalking og reetablering, har vært åpen for direktefiske i flere år og fikk attpåtil forlenget sesongen i fjor. En dobbel miljøstandard har sneket seg inn. Rødlistingen handler om at lakseinnsiget fra havet har gått ned på landsbasis siden 1983, men i Sør-Norge er bestanden solid og innsiget økt og og er derfor ikke et argument. I stedet for å vise til Vitenskapsrådet, viser Mugaas til den svake sesongen i fjor. Han nevner ikke at 2019 var et godt år og 2020 var det beste innsiget av laks på 15 år, hvorfor det? Det er alltid store sesongvariasjoner. Vi stoler mer på Vitenskapsrådet.

Mugaas mener at sjølaksefisket må ofres av hensyn til «allmennheten». I hans perspektiv består åpenbart «allmennheten» av fritidsfiskere. Det er helt absurd. En overføring av laksefisket til fritidsfisket innebærer tvert om en privatisering. Vi som lever av å fiske er også en del av allmennheten – det er også lokalbefolkningen og turister som ønsker seg miljøvennlig kortreist, fersk eller røkt villaks i butikken. Dette er med på å gjøre Sørlandet attraktivt. Fiskeri har vært vårt livsgrunnlag i uminnelige tider. Uten det kystnære fiskeriet mister vi våre lokale fiskemottak. Mange arbeidsplasser vil forsvinne, ca. to pr fisker. Tilbud om villaks er del av denne kystkulturen som allmennheten verdsetter.

Mugaas mener åpenbart at sjølaksefisket er urettferdig fordi vi er så få og fritidsfiskerne er så mange. Men vi kan jo ikke legge ned næringer fordi de står i veien for fritidsinteresser.

Det blir fullstendig feil å frata grunneiere langs kysten rettigheter de har hatt i flere hundre år, samtidig som elvefisket fortsetter med minimale begrensninger.

Spørsmålet om rettferdig byrdefordeling gjelder rettighetshavere til laksefisket. I alle år har reguleringene respektert behovet for å dele byrden mellom rettighetshavere i elv og sjø når fisket må begrenses. Flere rettighetshavere i elv har også et næringsgrunnlag knyttet til fisket som vi har respekt for. Vi ønsker selvsagt ikke å stå i veien for andre rettighetshavere, men dele byrden når høsting må begrenses. Men det blir fullstendig feil å frata grunneiere langs kysten rettigheter de har hatt i flere hundre år, samtidig som elvefisket fortsetter med minimale begrensninger.

Vi har rundt 450 lakseelver i Norge med stort og smått, de fleste av disse er åpne for fiske. Når man da sier at man har stengt 590 elver for å vise at elvene har tatt sin del av nedskjæringene i fiske, så sier jo bare dette hvor lite seriøs forvaltningen er blitt.

Sjølaksefisket har med godt monn tatt den største byrden i mange år før den urimelige stansen i fjor. Jeg setter nå min lit til at regjeringen, som i motsetning til tidligere miljøvernminister Sveinung Rotevatn, ønsker å beholde et bærekraftig sjølaksefiske som næring, kultur- og tradisjonsbærer, rydder opp.

Vi må tilbake til et system der fagfolk, og ikke særinteresser, avgjør hva som er bærekraftig.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.