Han fikk heller ikke medhold i sin dispensasjonssøknad til Miljødirektoratet.
Villaks ble rødlista i 2021 som «nær truet». Det betyr at vi må være ekstra påpasselige i beskatningen av laksen. Derfor er alt sjølaksefiske i ytre kyststrøk over hele Norge stengt, nettopp slik at man ikke skal beskatte bestander som er sårbare. I tillegg er nå 590 av Norges lakse- / sjøørretelver stengt for alt fiske. Kun i de elvene som har et høstbart overskudd, kan man fiske – og da under strenge reguleringer. Og her ligger poenget. Når laksen er i elva, vet vi hvilken bestand den hører til og kan vurdere om dette er en høstbar bestand. Når Knudsen forteller at man i elv fisker på et stort antall feilvandrere, har han ikke noe vitenskapelig belegg for dette.
Det finnes selvfølgelig feilvandrere, men de er unntak. Argumentet er forøvrig kjent fra deler av oppdrettsindustrien, som prøver å bagatellisere problemet med rømt oppdrettslaks på samme måten; «naturen har også feilvandrere».
Regjeringen må holde løftet og åpne sjølaksefisket i Agder
Hvem skal fiske?
Thor Inge Knudsen sier: «Jeg mener det må være en balanse mellom hvem som får fiske. Er det bare de 1,5 prosent av Norges befolkning som fisker laks i elva som er allmennheten?»
Da er det enkelt å kontre dette med å si; Norge har brukt om lag én milliard for å kalke laksen tilbake til de elvene som var ødelagt av sur nedbør. Det skal komme allmennheten til gode. I perioden 2016 til 2020 har det vært mellom 76 og 97 sjølaksefiskere i Agder. Disse har fisket om lag 40 prosent av villaksen. I motsetning til dette, har det årlig vært om lag 1250 sportsfiskere i Otra og i overkant av 2000 i Mandalselva.
I tillegg kommer de andre elvene som Audna, Lygna, Kvina osv. Knudsen får spørre seg selv om han synes det er rimelig at ca. 80 personer skal ha et hyggelig hobbyfiske i sjøen på nesten halvparten av laksen som samfunnet har bidratt til, mens flere tusen andre skal dele resten?
Knudsen vil nok protestere på at sjølaksefiske er hobbyfiske. At han selv har betydelig økonomisk inntekt av fisket, er sikkert sant, men han er ganske så alene om dette i Agder. Menon Economics har i 2021 vurdert den økonomiske verdien av sjølaksefisket på oppdrag fra Miljødirektoratet. Konklusjonene er som følger: Gjennomsnittlig netto salgsinntekter fra sjølaksefisket er ca. 10.000 kr før skatt.
Knudsen vil nok protestere på at sjølaksefiske er hobbyfiske. At han selv har betydelig økonomisk inntekt av fisket, er sikkert sant, men han er ganske så alene om dette i Agder.
Det meste av sjølaksefisket bidrar i liten grad til næringsmessig avkastning av betydning for fiskeren, og motivasjonen for fisket er preget av matauk, trivsel og kultur. Timelønnen før skatt varierer mellom minus 730 kroner og pluss 1180 kroner. Gjennomsnittlig timelønn er beregnet til 46 kroner. Menon konkluderer med at det er ingen indikasjon på at de vedtatte innstrammingene har rammet fiskerne på Sørlandet spesielt hardt.
Det biologiske aspektet i Agder
For samtlige kystregioner i Norge var Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltnings (VRL) beskatningsråd at det ikke burde åpnes for sjølaksefiske fordi laks fra sårbare bestander og bestander som er under reetablering etter kalking eller gyrobehandling, inngår i fisket.
15 sårbare laksebestander inngår i fisket på Agderkysten. VRL beregner 98,4 prosent sannsynlighet for overbeskatning av minst én av bestandene ved videreføring av tidligere beskatningsnivå. I tillegg ville Kvina og Vegårsvassdraget (Storelva) kunne få forsinket reetablering.
Beslutningen om å ikke åpne for sjølaksefiske på Agderkysten reduserer dermed risikoen for overbeskatning av små eller sårbare laksebestander betydelig.
Lovverket
Naturmangfoldloven inneholder ingen rangering av de sosiale, kulturelle og økonomiske hensyn som kan tas, eller hvordan disse skal vektes mot hverandre. Vedtak om å tillate fiske etter anadrome laksefisk må fastsettes med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. Miljødirektoratet har konkludert med at det neppe er hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven til å innføre en dispensasjonsbestemmelse som utelukkende har til hensikt å omfordele fiske mellom rettighetshavere – i dette tilfellet ved at sjølaksefiskere med et visst inntektstap gis dispensasjon til å fiske, mens andre sjølaksefiskere ikke får dispensasjon. En slik bestemmelse vil innebære usaklig forskjellsbehandling, eller være sterkt urimelig, for rettighetshavere som blir forfordelt, og den kan være ugyldig etter alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det ville jo vært det samme i elv. Skulle vi tillatt én grunneier i en stengt elv å fiske fordi han hadde så store inntekter, mens alle de andre måtte stå og se på? Det faller på sin egen urimelighet.
Antall laks som ble høstet i elv i Agder i 2021 ble forøvrig bare 6500, mot 8429 året før (da det fortsatt var sjølaksefiske og de omlag 80 sjølaksefiskerne tok 4400 laks). Det tyder på at innsiget fra havet synker og at en føre-var-holdning må gjelde. Dette er det motsatte av hva Knudsen hevder. Norske Lakseelver er tilhenger av en biologisk fundamentert høsting av villaksen. Ingen ting galt med matauk, trivsel og kultur, men ikke på trua bestander av en rødlista art. Vi skal høste der det er rom for det, men ikke ellers.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.