Jeg betrakter meg selv som en av dem som har fått et nytt liv etter opphold der for en del år siden og senere som ansatt i 10 år ved denne klinikken.
Nå skal pasientene bo hjemme mens de er i rus-rehabilitering
Nå sier lederen for denne avdelingen at det vil bli bedre med dette opplegget de innfører. Problemet ut fra det de sier i avisartikkelen, er at nå må man være blant de heldige som har bolig og alle andre ting på plass før man kan få behandling. Med andre ord stenges utrolig mange med avhengighetslidelse ute fra å få behandling ved ARA. De fleste som trenger denne type behandling har ikke det.
Kommunene skal fikse alt for pasienter før de kommer inn, og de skal ta seg av utfordringer etter intensiv behandling. Pårørende blir også pålagt ansvar her igjen. Hvilke kommuner har dette opplegget klart, og hvilke kommuner har ARA fått tilbakemelding fra, om at de står klare for å ta det ansvaret som ARA fraskriver seg, og legger på kommunen, det skulle jeg gjerne ha visst.
– Livene våre styres veldig av frykt
Leder for avdelingen sier at problemet var større tidligere med å skulle komme hjem etter tre måneder på Rehab-posten, det stiller jeg meg undrende til, når hun samtidig sier at å sende dem hjem etter 10 uker i basis er mer fornuftig.
Det å forholde seg til den såkalte samhandlingsreformen er en fin måte å skyve ansvar fra seg på, det fungerer ikke i dag, hverken i somatikken eller i rusbehandling, kommunene og staten har kranglet om dette i årevis. Men for Sørlandet sykehus avd for rus og avhengighetsbehandling er det penger å spare ved å gjøre dette, igjen er det pasienten som får lide, og samfunnet som får regningen når pasientene kommer tilbake i behandling gang på gang. Samtidig som pårørende får utfordringene servert tilbake igjen.
I dagens Norge har vi vanvittig mange pårørende som selv blir syke. Lidelser som de kunne vært spart for om spesialisthelsetjenesten hadde tatt ansvar for langsiktig og god behandling. Sannheten er at å korte ned på døgnplasser i rusbehandling, gir store kostnader for samfunnet og for den som er involvert, men det ser ikke økonomene som tror de sparer penger ved dette opplegget.
I lengden koster det mye mer økonomisk for samfunnet og fysisk og psykisk for dem som er involvert. Det finnes masse av artikler, både i Fvn og faglitteratur som underbygger mine påstander. Ikke minst har jeg fått og får tilbakemeldinger fra mennesker som vet hva dette er, om at jeg har rett i mine påstander, om at rusbehandling tar tid og det er noe også pårørende trenger. Jeg vil gjerne høre fra den kommunen som har alt det ARA sier de skal ha på plass, for å ta vare på den syke, samt gode bo og rehabiliterings opplegg for pasient og pårørende.
Det som er i ferd med å skje nå på ARA er trist og beklagelig for alle dem som har behov av rusbehandling og nå mister en stor og vesentlig del av behandlingstilbudet, nemlig å få ettervern i døgnbehandling ved avdelingen i Gyldenløves 56 og kalles rehabiliteringsposten eller iblant kjennere og miljøet halvveis-huset. Dette er en plass hvor man kunne bo og vende tilbake til et mer normalt liv gjennom tre måneder og av og til lenger, med også en mulighet for å kunne flytte over i Blå Kors sine ettervernsboliger på Østerveien, mens man gikk i oppfølgingsgrupper på ARA.
Da prosessen med å avslutte døgnbehandling på rehabiliteringsposten var i gang, var det mange som gav uttrykk for at dette ikke var en god ide, og lurte på om det i det hele tatt burde gjøres, og hvilken begrunnelse som lå til grunn. Jeg var personlig med i den prosessen som tillitsvalgt ved klinikken, og hadde store protester mot prosessen, det var også grunnen til at jeg valgt å gå av med tidligpensjon, da jeg ikke lenger kunne stå inne for denne behandlingen og det jeg vet og tror virker best for mennesker med denne type lidelse.
Storting og regjering har sagt at rus og psykisk helse skal prioriteres, også viktigheten av døgnplasser. Nå har helseministeren sagt at private institusjoner som har avtaler med Helfo skal gås gjennom, mange vil da forsvinne, det skal prioriteres offentlige og frivillige organisasjoner. Da er det underlig at et av de få offentlige behandlingsinstitusjoner som jo ARA er, skal prioritere ned et viktig tilbud til rusavhengige.
Dessverre er dette bare en de av nedskjæringer og innsparinger som skal gjøres ved Sørlandet sykehus i alle tre sykehus som hører inn under SSHF. Jeg har satt søkelys på avhengighetslidelser, da jeg personlig har lang erfaring med dette og mener meg høyst kvalifisert til å uttale meg på dette feltet. Det har også de siste årene blitt tatt noen dårlige valg når det gjelder selve behandlingsmetoden på ARA, mye av det forskning og erfaringer har vist har virket i 87 år har blitt tatt ut.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.