Den er riktignok i en helt annen viktighetsdivisjon, for mange tilsynelatende uvesentlig, men like fullt rører den ved dype strenger hos en stor del av befolkningen.
Det er grunnleggende uheldig at identitetsskapende virksomheter, som vi har så få igjen av, legges ned eller forsvinner fra byen til Christian IV.
CB – Christianssands Bryggeri – skal legges ned. Klokka tikker raskt mot deadline. Innen 10-18 måneder skal bedriften være borte. De historiske lokalene som har stått der som en av byens stoltheter, blir i første omgang i verste fall et spøkelsesbygg, i beste fall et øl-mausoleum. Nærmere et gravøl kommer vi ikke. Det eneste politikerne har kunnet gjøre, er å nekte Hansa Borg salg av bygningen til investorer. I løpet av høsten er løpet kjørt. Byen står da uten et eget bryggeri, et som attpåtil er brygget med kjærlighet og kildevann.
Om ikke dette er pinlig nok, henter Arendal ansatte fra CB for å satse på arendalsøl i Kristiansand. Ser man det; Arendal vil ta over! Vi må gni oss i øynene for å fatte det som skjer; mens det eneste vi kan somle fram, er et tafatt «javel». Om bryggeriet vårt forsvinner fra byen, kan det sammenlignes med et knivstikk i byens sjel. Med nyheten fra Arendal vil det være som å ta samme kniven og vri den rundt der det gjør mest vondt.
Tidligere avisredaktør Finn Holmer-Hoven sa en gang i et foredrag at kivingen mellom Arendal og Kristiansand er mer enn en bykamp: «Det er en grunnleggende landsdelskonflikt, som har preget Sørlandet og Agderfylkene i over 100 år, og som har bidratt til at vi som landsdel har blitt oversett og neglisjert i Storting og styringsverk.» Konflikten mellom byene har ligget der som en barnslig tvist mellom to søsken i Agder, men også som en hardkokt konkurranse om hvem som er best i klassen. Misunnelse mellom «lillebror» og «storebror» må man vel regne med, men kan vi akseptere å resignere på denne måten? Foregår det forhandlinger i kulissene, eller er byen fullstendig preget av avmakt? Det er symptomatisk at Hennig-Olsen Is, som ved hjelp av Mosvold er en av de andre merkevarene i byen, også vil kjøpe merkevaren CB. Men vil Hansa Borg gi den fra seg?
Hvem har skylda for at vi i det hele tatt er havnet i denne situasjonen? Noen av oss som verken er politikere eller næringsdrivende, har visst at denne dagen ville komme. Det var bare spørsmål om tid, for slik er utviklingen. Har de som bestemmer i byen, sovet i timen? Eller har de har vært for opptatt av å godkjenne investorers oppføring av leilighetskompleks, de såkalte «rugekassene», som har kapslet inn byen med skygge i håp om at drabantbyene skal bli avfolket? Burde de kanskje heller ha sørget for å bevare byens merkevarer?
Har de som bestemmer i byen, sovet i timen?
Tidligere statsminister Lars Korvald sa i sin tid at vi er inne i en kulturkrise som blant annet er kjennetegnet ved at menneskene blir mer og mer individualistiske og likegyldige overfor historie og større sammenhenger. Markedskreftene har tendens til å fungere slik at det som eies utenfra, forsvinner fra byen. Hederlig unntak er gamle Falconbridge, som nå heter Glencore nikkelverk. Er det ikke mulig å lage en plan og skape en slags sikkerhet for at «arvegodsene» ikke forsvinner ut eller legges ned?
Et spørsmål vi i Protestfestivalen har tenkt å stille innbyggerne om i en debatt i september er dette: Skal byen ribbes for sine merkevarer? Hva betyr CB, Hennig-Olsen Is, Dyreparken og IK Start for byens identitet?
En by er ikke en by uten et eget øl, skrev redaktør Eivind Ljøstad i avisa etter at Hansa Borg gikk ut med at de ville legge ned CB i Kristiansand. En by på størrelse med Kristiansand bør selvfølgelig sikre at enkelte merkevarer blir her i fremtiden; et bryggeri, en dyre- og fritidspark, en av landets fremtredende iskremfabrikker og et fotballag i eliteserien. Start har vært en bedrøvelig historie de siste 30 årene. Det å bli forbigått av Grimstads Jerv er sabla vondt å svelge for fotballstoltheten. Men å miste ølet er vel enda verre?
Identitet og røtter er noe av det viktigste vi mennesker trenger. Foreløpig går det ikke så bra verken med byen vår eller med oss som bor her. Levekårene og kranglingen i bystyret viser at noe grunnleggende er vanskelig å få til her i stiftsstaden, men la oss ikke gjøre det verre og vanskeligere enn det er. Det enkle spørsmålet er: Hvordan sikrer vi varig opprettholdelse av byens merkevarer? Hvordan skal vi ta vare på det som er en del av kristiansanderens DNA? CB har eksistert siden 1859, den gang byen fortsatt het Christianssand, navnet byens grunnlegger Kong Christian IV gav byen i 1641, og som jeg for flere år siden tok til orde for å få tilbake.
Identitet og røtter er noe av det viktigste vi mennesker trenger.
Til de som styrer: Sørg for at bryggeriet kommer hjem! Bidra med økonomisk hjelp, hvis det må til for å slippe løs fra bergenserne! Lag så klausuler i avtaler eller bli med på eiersida! Og sørg for at vi aldri havner i en tilsvarende situasjon en gang til!
Henter CB-ansatte for å satse på arendalsøl i Kristiansand
Sier opp hvis CB blir brygget i Bergen
Agder-politikere møter Hansa Borg-sjefen. Hva skal skje med tomta og CB-navnet?
Sier nei til boligbygging på CB-tomta