Vi visste ikke helt hvordan det ville bli. Men vi hadde en tanke om at det skulle bli noe helt nytt.

Noe helt annet enn kommentarfelt, med drittslenging og usakligheter. Noe helt annet enn det vi ser på sosiale medier.

Men da jeg åpnet Fædrelandsvennens aller første debattstudio på tampen av 2020, var jeg skikkelig nervøs.

Kom folk til å skrive noe?

Kom noen til å ville lese det?

Kom det til å bli mye som vi ikke kunne publisere?

Måtte jeg bruke dagene mine på å krangle med kverulanter som jeg ikke kunne publisere?

Svaret på de to første spørsmålene, er ja.

Svaret på de to siste, er nei.

Vi startet med å spørre folk vi traff om hva de ville diskutere, og hvordan. Det er litt over ett år siden. Nå ber vi om hjelp igjen. Foto: Jim Rune Bjorvand

Folkemøtet

Vi hadde en visjon om et slags folkemøte. Der vi inviterer til debatt om et tema vi tror engasjerer.

Som i et folkemøte i en gymsal har vi en debattleder som modererer debatten. Vi passer på at folk holder seg til saken og viser vanlig folkeskikk.

Vi kan ikke leve uten debatt i Fædrelandsvennen. Vi trenger debatt og diskusjon for å komme oss fremover i landsdelen. For å bli bevisst på alle sider av en sak, må mange bidra med sin kunnskap og erfaring.

For eksempel: Det er lett å være for bompenger hvis du har mye penger og er opptatt av klima. Da merker du jo ikke bompengene engang!

Det er ikke så lett hvis du har lite penger. Takket være de mange som har bidratt i debatten med det ståstedet, har vi fått belyst det. Jeg er blant dem som endret mening underveis i denne debatten.

Diskusjonene

Hva har vi diskutert?

Åh. Mye. Her er et utvalg, med lenker, så du kan klikke deg inn på sakene:

Søppeltømming, råning, bompenger, Søgne og Songdalens løsrivelse, likelønn, korona, fattigdom, alkohol, tonen i debatten, publiseringen av Viggo Kristiansens brev, klima, nynorsk, firedagers skoleuke, sykehus, kunstgress, skolenedleggelse i Vennesla, Kilden, skoleveier, piggdekk, gåing i skisporet.

For å nevne noe.

Desidert flest har tatt vårt debattstudio om korona i bruk. Det er lest i overkant av 1,1 million ganger, og i nesten to minutter hver gang. Leserne våre har altså i sum brukt litt over fire år på dette studioet!

Vi har gode resultater på lesing av våre debatter. En del deltar, men enda flere leser det andre mener. Det som likevel er mest gledelig er at vi har greid å etablere en helt annen tone enn det vi kunne lese i våre kommentarfelt.

Satsingen vår har blitt lagt merke til. Nå blir jeg invitert til andre aviser for å fortelle om det vi har gjort. Fædrelandsvennens debatt har blitt en suksesshistorie i mediebransjen. Det takker jeg dere som deltar i våre debatter for.

Det som mangler

Vi har fortsatt et stykke igjen. Det er ikke alt som er bra. Vi har en gjeng veldig engasjerte lesere som vi setter stor pris på. Men vi vil ha mange flere.

Vi i mediebransjen blir ofte beskyldt for at vi ikke viser alle sider av en sak og at vi ikke slipper til motstemmer.

For oss er lesernes meninger den viktigste arenaen for å løfte frem mangfoldet i landsdelen. Vi slipper til alle stemmer, så lenge man skriver under fullt navn, holder seg til fakta og unngår personangrep. Men et mangfold virker bare hvis mange deltar.

Jeg undrer meg nokså ofte over de som uteblir fra våre debatter.

Erfaringene våre viser at det er mye lettere å få menn til å si sin mening. Vi har forsøkt å ha debatter som vi tenker vil engasjere kvinner. Men de uteblir, stort sett. Til og med da vi diskuterte forholdene på Kvinneklinikken, gikk det overraskende lang tid før kvinnene meldte seg på.

Jeg savner ikke bare flere kvinner. Jeg savner unge. Fagfolk. Politikere. Folk som faktisk står i det vi skriver om.

Det har skjedd flere ganger at politikere sender meg epost om noe som står i debatten vår. Jammen så skriv det der, sier jeg da. Vi har jo laget et rom for sånt!

Av og til tar de oppfordringen. Da blir debatten mye bedre.

Ansvar for å si noe

Når jeg snakker om det vi har gjort med debatten vår, snakker jeg om ytringsansvar. Vi lever i et samfunn der forskjellene mellom oss øker. Vi snakker ikke nok med folk vi er uenige med. Derfor forstår vi ikke hverandre, og forskjellene bare øker.

En god debatt motvirker dette. Hvis mange deltar fra sitt ståsted, forklarer og argumenterer på en god og saklig måte, vil ting skje.

Jeg pleier å trekke fram et par konkrete debatter, fordi de var bra på ulike vis.

Den ene er søppeldebatten. Hvor mange ganger i uka skal restsøpla vår tømmes? Den utmerket seg, fordi så mange meldte seg på.

Den andre er rånernes protestkortesje fra Avenyen. Her meldte svært mange fra rånemiljøet seg på. Jeg tror mange som leste det de skrev fikk seg en aha-opplevelse. Jeg gjorde i alle fall det. Kanskje gårdeierne i Avenyen også. For saken gikk fra trussel om politianmeldelse til dialogmøte.

For ikke å snakke om kraften i historiene folk deler. For eksempel om bompenger og fattigdom, om skrekkhistorier fra fødeavdelingen, om å vokse opp med alkohol i hjemmet.

Vi har blitt oppmerksomme på saker vi aldri ellers ville ha fanget opp. Historiene har betydd noe.

Har du tenkt på at din historie, eller det du mener, kan føre til en forandring?

Vi trenger å vite hva vi kan gjøre bedre. Hvordan vi kan få flere med oss?

Hva skal til for at du skal tørre å mene mer?

Debatt

Mari Horve Reite

Debatt på sosiale medier

Johanne Ousdal er journalist i debattredaksjonen, og jobber spesielt mot våre yngre lesere. Foto: Skjermdump

For å nå våre lesere andre steder, er vi også på sosiale medier. Kollega Johanne Ousdal er debattredaksjonens ansikt på Snapchat og Instagram. Følg oss gjerne der for å få kjappe oppdateringer på hva vi driver med!

Instagram: fvn.no

Snapchat: fvn.no

Med det takker jeg for veldig nyttige tilbakemeldinger og innspill.

Jeg tar dette med meg, og håper å kunne tilby enda bedre debatter i tiden fremover.

Send meg gjerne en epost om du har mer på hjertet!

- Anonyme innlegg

Hei,

Jeg vil påstå at hvis du virkelig ønsker at unge, kvinner og andre underrepresenterte grupper skal melde seg på debatten, så må dere tillate anonyme innlegg. Forsknimg viser at unge, kvinner og minoriteter er mer utsatt for hets og personangrep enn andre grupper. Vi har også sett at nettroll ikke har noen barriere mot a poste hetsende og hatefulle innlegg under fullt navn. Krav om fullt navn fjerner dermed stemmene fra de som føler de allerede har brukt nok energi på å forsvare hvem de er og ikke hva de mener.

Lena Karlsen

Hei, Lena. Takk for innspill.

Det kan godt hende at vi ville fått flere til å bruke debatten vår. Men vi ville ikke visst hvem de var. Det kunne like gjerne være menn som utga seg for kvinner, eller motsatt.

I en redaktørstyrt avis som Fædrelandsvennen, er det viktig å legge til rette for debatt der man vet hvem man diskuterer med. En slik debatt er mye mer verdt.

Så vil det ikke skje her i vårt debattstudio at kvinner eller andre opplever hets. Debatten vår er forhåndsmoderert, og vi siler ut slike innlegg.

Hvis kvinner eller andre som har ytret seg hos oss opplever ubehag i ettertid, vil jeg gjerne at de tar kontakt med meg. Nettroll ødelegger samfunnsdebatten, ytringsfriheten og demokratiet vårt. Det forteller jeg dem gjerne.

Mailadressen min er mari@fvn.no, om noen skulle ha behov for råd om det å mene noe hos oss.

Vi åpner av og til for anonyme debattinnlegg. Men det er i tilfeller der vi i redaksjonen kjenner vedkommendes identitet. Har noen et slikt innlegg, er det bare å sende til debatt@fvn.no.

Her er et sterkt eksempel:

Mari Horve Reite

- God og trygg arena

Hei Mari

Jeg syns at dette har blitt en god og trygg arena for mange å ytre seg. Vi som politikere i kommunen har kanskje ikke vært oppmerksomme nok på denne løsningen, men vi skal gjøre vårt til at det blir en god debatt. Kanskje har noen av oss tenkt at dette er en arena for alle andre, jeg vet ikke, men jeg skal oppfordre til å engasjere seg her og skal ta mer del av debatten selv. Takk for en god jobb

Kenneth Mørk

Hei, Kenneth. Takk for det. Supert om du oppfordrer flere rundt deg til å delta.

Mari Horve Reite

- Bedre enn ingenting

Brukergrensesnittet fvn bruker forhindrer etter mitt syn debatt. Man kan ikke svare andre, og modereringen/godkjenningen tar ofte lang tid. Det er bedre enn ingenting, men et dårlig substitutt til de gode debattene som det var flere av i den gamle løsningen.

Morten Mosberg

Hei, Morten. Takk for ærlig tilbakemelding. Vi må se om vi kan få til noe bedre litt kjapt.

Mari Horve Reite

- Ikke diskusjon

Dette debattstudioet blir for meg ikke noe virkelig debatt eller diskusjon mellom deltakerene. Noen skriver ett innlegg om hva de mener om noe, og så svarer debattleder med sin (eller avisens) oppfattning av det. Det å følge med i en "tråd" dersom noen svarer noen som har kommentert tidligere er ikke så lett. Det kan jo være en av grunnene til at noen(mange?) ikke deltar.

Vera Barstad

Hei, Vera. Takk for innspill.

Her ber jeg om innspill. Da synes jeg det er ok at jeg svarer og forklarer hvordan vi tenker. Andre ganger er vi mindre til stede i debattene.

Jeg skulle gjerne også hatt denne tråd-muligheten, slik at folk kan svare hverandre. Det har vi ikke i det verktøyet vi bruker. Samtidig ser jeg at flere har løst det greit i tidligere debatter, ved å vise til et innlegg lenger nede. Optimalt er det ikke, det forstår jeg.

Samtidig er det et fint verktøy for å få frem meningsmangfold. Erfaringene våre fra tidligere, og dette med tråder, er at de kan ta helt av og ut på viddene. Slik at to personer diskuterer fram og tilbake seg imellom om noe helt annet, gjerne med skittkasting og personkarakteristikker. Det er ikke sikkert det ville blitt slik om vi gjenåpnet kommentarfeltene. Men vi syntes det ble så negativt at vi ville prøve noe annet.

Mari Horve Reite

- Sterk begrensning

Det er viktig med debatt. Samt at alle stemmer blir hørt,om vi skal ha et levende demokrati med opphav i folkestyret, og ikke bli et meritokrati eller elitestyre Arbeiderklassen har få stemmer i det offentlige rom.Når det er sagt. Det er vanskelig å diskutere nå FVN har satt sterk begrensning på antall tegn. Samt at man ikke får lov til å linke til aktuelle saker for å underbygge det man skriver

Kirstin Egeland

Hei! Ser den, men hvis alle skriver lange innlegg, blir det veldig lite lesbart. Derfor er debattstudio for kortere meninger. Debattinnlegg kan selvsagt sendes til debatt@fvn.no

Mari Horve Reite

- Tett på nett

I nettavisenes pionertid på 90-tallet ble det arrangert «tett-på-nett-møter» mellom leserne og aktuelle personer, hvor leserne deltok i direkte debatter av forskjellig varighet. Jeg var selv gjest på et slik arrangement på VG-nett en gang og fikk 4-5000 innsendte spørsmål og innlegg jeg ble utfordret til å besvare etter ønske. Jeg valgte bort ting som var usaklig eller upassende. Min erfaring med dette var at det skapte godt og seriøst engasjement i flere saker. FVNs løsning har en svakhet ved at leserne kanskje vil diskutere med andre enn journalister vi vet hva mener fra før?

Nils Nilsen

Hei, Nils. Takk for innspill. Nettmøter er også noe vi bruker nå og da.

Ellers er det ingen som hindrer deg i å diskutere med andre i våre debattstudio, det er jo hele poenget.

Det skal i alle fall ikke være en diskusjon med oss. En kommentar skiller seg litt fra andre debatter i så måte.

Så er vårt konsept å ha en debattleder, eller moderator. Det har vist seg nødvendig å ha en person som driver debatten videre, faktasjekker og stiller motspørsmål. Slik man vil gjøre om man diskuterer på et folkemøte.

Mari Horve Reite

- Betaler ikke for å lese en persons mening

Hei. Fe-vennen er en rar liten avis til tider. Fra en tid der avisa hadde alt av det lokale info som "måtte" stå der, er det blitt stadig mindre stedet jeg finner min informasjon om nasjonale eller lokale forhold. Det litt rare er at betalings "muren" er faktisk et hinder for meg. Jo det er en liten sum, men så logger jeg meg ikke inn og betaler summen så jeg kan høre min medborgers mening. Det er ikke vondt ment, men jeg har ingen intensjon om å begynne å betale for å lese en persons mening. Og dermed forblir jeg i min egen uvitenhet, uprovosert og uten trang for å engasjere meg.

Jaime Segundo Oyarzun Montanar

Hei! Takk for at du deler din mening med oss. Vi vil alltid vite mer om hva vi kan gjøre for å få flere til å betale for å lese oss.

Det gjelder selvsagt ikke bare debatter, men også andre saker vi skriver.

Vi måler jo nokså detaljert nå hva leserne våre leser og bruker tid på. Da scorer debatt høyt, men viktigst for oss er selvsagt alltid lokale nyheter. Nasjonale nyheter er det mindre interesse for.

Vi vet jo at abonnementsløsningen vår gjør at en del ikke leser oss. Samtidig må vi ha abonnenter for å kunne drive med det vi gjør, altså å lage lokale nyheter og debatt.

Heldigvis er abonnementstrenden vår stigende nå, det gir oss mulighet til å satse videre. Det hadde vært gøy om du ville gi oss en sjanse!

Mari Horve Reite

- Fornøyelse

Takk til fevennen for å tenke nytt. Det er en fornøyelse å lese debattene.

Nina Husaas

Tusen takk til deg! Nå ble vi glade her i debattredaksjonen!

Mari Horve Reite

- Tar tid

Tusen takk til Fevennen for å skape et debattstudio uten anonyme deltagere, skjellsord og trusler. Jeg har selv brukt litt tid på å be dere slette innlegg som ikke oppfyller disse kravene. Da får jeg alltid hyggelige meldinger og takk tilbake. Når det gjelder hvem som ikke deltar i debatten (inkludert meg selv): Jeg tror kanskje Fevennen undervurderer hvor mye tid det tar å delta i en offentlig debatt, ihvertfall for oss som gjerne vil gjøre ting grundig. Jeg kan prøve å bidra mer, men jeg ber om forståelse for at jeg ikke alltid har tid akkurat når debattstudio er i gang.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Hei, Marte. Og takk!

Det har jeg full forståelse for. De fleste som har jobber, har gjerne nok med det. Og du er en av politikerne som har bidratt. Men ser du eller andre noe fra våre debatter som bør kommenteres, kan dere alltid sende oss et debattinnlegg i etterkant, til debatt@fvn.no

Vi prøver litt ulike ting her: Både å ha debattene våre åpne lenger, eller å ha kortere "åpningstider" for enkeltdebatter.

Vi trodde at kvelds-debatter var tingen for å få andre grupper til å engasjere seg. Men vår erfaring, er at før lunch tidlig i uka, er det beste tidspunktet for å få engasjement. Det undrer meg litt.

For at folk som har interesse for lokale debatter, har vi opprettet en push-kategori for debatt. Hvis du skrur på pushvarsler, får du i alle fall varsler når vi har en debatt på gang.

Mari Horve Reite

- Ansvaret hviler på alle

At kvinner ikke ytrer seg like ivrig som menn i det offentlige rom er ikke en ukjent sak, dessverre. Jeg har også lagt merke til dette, og selv om det sikkert er mange årsaker til det tror jeg kanskje at en fellesnevner er at jenter og kvinner indirekte og direkte blir fortalt at det de har å si ikke er interessant nok eller tungtveiende nok å komme med i en offentlig debatt. I tillegg opplever mange av de andre gruppene du nevner her mye netthets og er nok litt brent på det (selv om det modereres her). Ansvaret hviler på alle som deltar i samfunnsdebatten, ikke bare de som uteblir.

Bjørg Irene M Samuelsen

Hei, Bjørg Irene. Du har rett i at ansvaret hviler på oss alle.

Bare så det er sagt: Jeg er meget interessert i å få kvinner og unge inn i den offentlige debatten. Innlegg fra disse gruppene blir ofte veldig godt lest.

Vårt mest leste debattinnlegg i fjor, er skrevet av en kvinne.

Her er det.

Mari Horve Reite

- Vil øke interessen

Jeg har etterlyst det før og gjør det igjen. Tenker på dette med å kunne få lov til å sette «like» på et innlegg. Da vil en lettere kunne se hvor stor støtte det enkelte synspunkt får. Slik det er nå kommer ikke det frem. Det har jo ikke noen hensikt å skrive mange like innlegg med samme synspunkt. Det vil også være med på å øke interessen hos folk.

Bente Urdal Vinje

Hei, Bente. Jeg er hjertens enig. Muligheten til å like, og å kunne legge polls, eller målinger inn i debattstudioet, står øverst på min ønskeliste.

Dessverre er det ikke så enkelt som å bare si at vi vil ha det. Vi er mange aviser som bruker samme verktøy, og det er mange som har ønsker og få utviklere. For å rykke fram i køen og få gjort det vi ønsker, hjelper det å kunne vise til suksess.

Altså må vi gjøre det beste vi kan ut av det vi har, og jobbe for å utvikle det. Skal love deg at jeg gjør det siste der!

Mari Horve Reite

- Ond sirkel?

Til dels enig med både "Klaus Rudolfsan" og svaret til Mari.

Debatter på nett er ofte preget av de bombastiske meningene på hver ytterkant og lite nyanse. Dunning-Kruger effekten er tilsynelatende stor, til tider. Da blir man enten for provosert eller oppgitt av å lese og orker ikke bryet med å engasjere seg. Slik er det hvertfall for min del.

Egentlig en ond sirkel?

Så kanskje man bør gå i seg selv og engasjere seg selv om det koster litt. Det er i alle fall oppløftende de gangene det faktisk kommer nyanserte bidrag.

Kim Daniel Osmundsen

Helt enig i det du sier til slutt her, Kim.

Vi har sett dette i noen av debattene våre, der veldig mange har meldt seg på. For eksempel den om søppel, som jeg referer til over her.

Håper du og andre vil bidra mer fremover!

Mari Horve Reite

- Setter nasjonal dagsorden

Vi har sett at debattflater som Nordnorsk debatt og Trønderdebatt har klart å løfte saker som blir delt og ofte set nasjonal dagsorden. Den form for debattar med grundige innlegg som ofte får tilsvar, kunne eg ønskje meg.

Alf Holmelid

Hei, Alf. Takk for innspill. Vi jobber med saken, men vi trenger flere gode, solide innlegg fra våre lesere. De blir godt lest, og skaper mye debatt.

Denne uka bikket vi faktisk en million sidevisninger (leservisninger) så langt i år. Til sammenligning hadde vi i hele 2019 1,4 millioner sidevisninger. I fjor var vi på 4,3 millioner. Det sier noe om at vi er på vei et sted. Debatten har fått mye større plass i Fædrelandsvennen. Gode innlegg får mange svar. For tiden ser vi det i tilfellet om Baneheia-saken, der Erik Vigsnes' kronikk har skapt mye debatt.

Vi ser at de best leste innleggene våre er lokale, men de kan selvsagt gjerne handle om tema som angår oss alle.

Jeg har laget en oppskrift på hva vi ønsker oss, og oppfordrer alle til å lese og sende inn!

Mari Horve Reite

- Enklest å mene noe bombastisk

Skriveterskelen øker dess mer man forstår at saker ikke alltid har en s/hv-løsning. Det er enklest å mene noe bombastisk om saker man ikke vet noe særlig om eller forstår dybden av. Dunning-Kruger-effekten råder, enten forumet er styrt eller åpent. Derfor blir det en overvekt av innlegg fra "troll", noe som skaper en illusjon om at de er flere enn hva de er. Mer reflekterte synspunkter blir avfeid som grøtete eller unnvikende. Nettdebatt er anarki. Høyeste stemme vinner - og den er ikke alltid kunnskapsbasert - men gjerne polariserende. Jeg skriver anonymt, for dette nok er upopulært å mene.

Klaus Rudolfsan

Hei, Klaus. jeg svarer deg her, selv om vi vanligvis ikke publiserer innlegg uten reelle navn.

Jeg tenker du fint kunne ha ment dette med ditt ekte navn, dette er et godt innlegg som jeg synes du bør være stolt av å stå for.

Jeg er delvis uenig med deg. De gangene vi får reflekterte og nyanserte innlegg her, står jubelen i taket. Vi ser at de har en svært god effekt i våre debatter, fordi andre da følger på med nyanserte, gode innlegg.

Jeg synes ikke vi har mange troll i våre debatter (den er jo forhåndsmoderert), men vi har mange bombastiske meninger. Det skal folk få lov til å ha. Så er det opp til oss andre å nyansere bildet. For verden er ikke svart-hvit.

For at flest mulig skal få et realistisk bilde av samfunnet de lever i, må flere melde seg på og vise nyansene. Det er veldig viktig at vi gjør det, ellers vil vi miste forståelsen oss imellom. For at demokratiet vårt skal virke, må flere melde seg på.

Håper du bruker det ekte navnet ditt neste gang.

Mari Horve Reite

- Har vært tydelig for der andre er mot

Som politiker gjennom noen år har jeg vært tydelig på at jeg er for noen prosjekter som en del mennesker har vært høylytt imot, Kunstsilo f.eks. Det er krevende å bevare en balansert debatt og hovedutfordringen er «de som uteblir» i debatten. De som tenker at Kunstsilo vil bli et spennende tilskudd til byens videre utvikling, at vi har fått en verdifull kunstsamling i gave – og at det er en gave, men som ikke orker/gidder/bryr seg nok til å stå opp mot en etter min vurdering, ganske liten gruppe høylytte protestanter. De samme protestantene som hevder at det er de som representerer flertallet.

Harald Fauskanger Andersen

Hei, Harald. Interessante refleksjoner. Vi har skrevet mange saker de siste årene om hets mot politikere og andre som mener noe offentlig.

Det er selvsagt helt uakseptabelt med hets. Men det hadde vært lettere å stå i en slik storm om flere meldte seg på i debatten. Det er det jeg mener med ytringsansvar. Det tenker jeg flere burde kjenne på.

Mari Horve Reite

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Skriv ditt leserinnlegg her.