Vi visste ikke helt hvordan det ville bli. Men vi hadde en tanke om at det skulle bli noe helt nytt.

Noe helt annet enn kommentarfelt, med drittslenging og usakligheter. Noe helt annet enn det vi ser på sosiale medier.

Men da jeg åpnet Fædrelandsvennens aller første debattstudio på tampen av 2020, var jeg skikkelig nervøs.

Kom folk til å skrive noe?

Kom noen til å ville lese det?

Kom det til å bli mye som vi ikke kunne publisere?

Måtte jeg bruke dagene mine på å krangle med kverulanter som jeg ikke kunne publisere?

Svaret på de to første spørsmålene, er ja.

Svaret på de to siste, er nei.

foto
Vi startet med å spørre folk vi traff om hva de ville diskutere, og hvordan. Det er litt over ett år siden. Nå ber vi om hjelp igjen. Foto: Jim Rune Bjorvand

Folkemøtet

Vi hadde en visjon om et slags folkemøte. Der vi inviterer til debatt om et tema vi tror engasjerer.

Som i et folkemøte i en gymsal har vi en debattleder som modererer debatten. Vi passer på at folk holder seg til saken og viser vanlig folkeskikk.

Vi kan ikke leve uten debatt i Fædrelandsvennen. Vi trenger debatt og diskusjon for å komme oss fremover i landsdelen. For å bli bevisst på alle sider av en sak, må mange bidra med sin kunnskap og erfaring.

For eksempel: Det er lett å være for bompenger hvis du har mye penger og er opptatt av klima. Da merker du jo ikke bompengene engang!

Det er ikke så lett hvis du har lite penger. Takket være de mange som har bidratt i debatten med det ståstedet, har vi fått belyst det. Jeg er blant dem som endret mening underveis i denne debatten.

Diskusjonene

Hva har vi diskutert?

Åh. Mye. Her er et utvalg, med lenker, så du kan klikke deg inn på sakene:

Søppeltømming, råning, bompenger, Søgne og Songdalens løsrivelse, likelønn, korona, fattigdom, alkohol, tonen i debatten, publiseringen av Viggo Kristiansens brev, klima, nynorsk, firedagers skoleuke, sykehus, kunstgress, skolenedleggelse i Vennesla, Kilden, skoleveier, piggdekk, gåing i skisporet.

For å nevne noe.

Desidert flest har tatt vårt debattstudio om korona i bruk. Det er lest i overkant av 1,1 million ganger, og i nesten to minutter hver gang. Leserne våre har altså i sum brukt litt over fire år på dette studioet!

Vi har gode resultater på lesing av våre debatter. En del deltar, men enda flere leser det andre mener. Det som likevel er mest gledelig er at vi har greid å etablere en helt annen tone enn det vi kunne lese i våre kommentarfelt.

Satsingen vår har blitt lagt merke til. Nå blir jeg invitert til andre aviser for å fortelle om det vi har gjort. Fædrelandsvennens debatt har blitt en suksesshistorie i mediebransjen. Det takker jeg dere som deltar i våre debatter for.

Det som mangler

Vi har fortsatt et stykke igjen. Det er ikke alt som er bra. Vi har en gjeng veldig engasjerte lesere som vi setter stor pris på. Men vi vil ha mange flere.

Vi i mediebransjen blir ofte beskyldt for at vi ikke viser alle sider av en sak og at vi ikke slipper til motstemmer.

For oss er lesernes meninger den viktigste arenaen for å løfte frem mangfoldet i landsdelen. Vi slipper til alle stemmer, så lenge man skriver under fullt navn, holder seg til fakta og unngår personangrep. Men et mangfold virker bare hvis mange deltar.

Jeg undrer meg nokså ofte over de som uteblir fra våre debatter.

Erfaringene våre viser at det er mye lettere å få menn til å si sin mening. Vi har forsøkt å ha debatter som vi tenker vil engasjere kvinner. Men de uteblir, stort sett. Til og med da vi diskuterte forholdene på Kvinneklinikken, gikk det overraskende lang tid før kvinnene meldte seg på.

Jeg savner ikke bare flere kvinner. Jeg savner unge. Fagfolk. Politikere. Folk som faktisk står i det vi skriver om.

Det har skjedd flere ganger at politikere sender meg epost om noe som står i debatten vår. Jammen så skriv det der, sier jeg da. Vi har jo laget et rom for sånt!

Av og til tar de oppfordringen. Da blir debatten mye bedre.

Ansvar for å si noe

Når jeg snakker om det vi har gjort med debatten vår, snakker jeg om ytringsansvar. Vi lever i et samfunn der forskjellene mellom oss øker. Vi snakker ikke nok med folk vi er uenige med. Derfor forstår vi ikke hverandre, og forskjellene bare øker.

En god debatt motvirker dette. Hvis mange deltar fra sitt ståsted, forklarer og argumenterer på en god og saklig måte, vil ting skje.

Jeg pleier å trekke fram et par konkrete debatter, fordi de var bra på ulike vis.

Den ene er søppeldebatten. Hvor mange ganger i uka skal restsøpla vår tømmes? Den utmerket seg, fordi så mange meldte seg på.

Den andre er rånernes protestkortesje fra Avenyen. Her meldte svært mange fra rånemiljøet seg på. Jeg tror mange som leste det de skrev fikk seg en aha-opplevelse. Jeg gjorde i alle fall det. Kanskje gårdeierne i Avenyen også. For saken gikk fra trussel om politianmeldelse til dialogmøte.

For ikke å snakke om kraften i historiene folk deler. For eksempel om bompenger og fattigdom, om skrekkhistorier fra fødeavdelingen, om å vokse opp med alkohol i hjemmet.

Vi har blitt oppmerksomme på saker vi aldri ellers ville ha fanget opp. Historiene har betydd noe.

Har du tenkt på at din historie, eller det du mener, kan føre til en forandring?

Vi trenger å vite hva vi kan gjøre bedre. Hvordan vi kan få flere med oss?

Hva skal til for at du skal tørre å mene mer?

HVA MENER DU? Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Skriv ditt leserinnlegg her.