Grunnloven av 1814 innførte næringsfriheten i Norge, men handel et byprivilegium helt fram til siste halvdel av 1800-tallet. Fra 1842 ble det lempet litt på dette, men landhandlerne hadde ikke de samme rettighetene som kjøpmennene i byer og ladesteder. Det gjaldt blant annet retten til å selge importerte varer. Derav kommer begrepet kolonialvarer og kolonialhandel. Full etableringsfrihet utenfor byer og ladesteder kom først i 1907. Det skjedde til protester fra handelsstanden i byene i Norge.

Monopol eller privilegium

Trangen til å styre næringsutviklingen til egen fordel lever likevel i beste velgående. Salige Karl Marx har i sin tid skrevet noe sånt som at, når to eller tre næringsdrivende samles er det første de snakker om muligheten til å etablere et monopol eller et privilegium. Et fritt næringsliv er et vakkert prinsipp, men noen privilegier og et monopol er visstnok ikke av vegen..

På Sørlandet har bystyret i Kristiansand drevet fram utviklingen av handel og service i Sørlandsparken. Det har skjedd på bekostning av handel i Kvadraturen og andre byer og tettsteder i landsdelen, men er en del av et mønster som er kommet for å bli. Å flytte den virksomheten som er konsentrert i Sørlandsparken til Kvadraturen fins det ikke en gang arealer til.

Men nå har Handelsstanden i Kvadraturen fått politikerne i byen med på at de skal bruke sin politiske makt og innflytelse til å skaffe Kvadraturen privilegier. Det er derfor det nå graves ut et parkeringshus midt på Torvet i Kristiansand, i en tid der andre byer er mest opptatt av å få bilen ut av byen.

Seiler under falskt flagg

I tillegg til det har politikerne i Kristiansand aktivisert seg for å forhindre at det skal etableres en stor «outlet» for moteklær i tilknytning til IKEA i «Sørlandsparken øst» i nabokommunen Lillesand. Det blir hevdet at hensikten er å begrense biltrafikken og dermed ta hensynet til det globale klimaet. Det er lett å skjønne at noen her seiler under falskt flagg. Det er ikke klimaet som bekymrer, men tapt omsetning for moteklær-«boutiquene» i Kvadraturen. Jeg skulle gjerne se de beregningene som viser at en «outlet» ved IKEA har målbare negative effekter for det globale klimaet.

Det bystyret i Kristiansand, og for så vidt også den nye superfylkesmannen på Agder, må tenke igjennom er hva slags inntrykk det etterlater i nabokommunen Lillesand, som Kristiansand ønsker å slå seg sammen med. Hvis tanken om sammenslåing skal ha mulighet til å få oppslutning i nabokommunene må det politiske miljøet i Kristiansand vise i praksis at de ønsker utvikling og vekst i alle deler av byregionen. Kanskje det er på tide å løfte blikket litt.

Jeg taler overhodet ikke for «min syke mor». Jeg setter ikke mine bein verken i Sørlandsparken eller på IKEA uten at det foreligger trussel om skilsmisse. Og som alle som kjenner meg kan se; moteklær interesserer meg ikke så veldig.

Dette er næringspolitikk på avveger, fra et bystyre dominert av det partiet som ved festlige anledninger beskriver seg som næringsfrihetens parti.