Fallende etterspørsel etter norske eksportvarer har sendt noen av Sør— og Vestlandets største bedrifter ut i krise. Dette forsøker politikere og virkemiddelapparat å bøte på, gjennom ulike krisepakker. Men hva skal de skal bruke pengene på? Kanskje kan koplingen med et annet nærliggende problem være en del av løsningen.

Les også :

Det har i lang tid vært påpekt at en kritisk suksessfaktor for eksisterende næringsliv er innovasjon og omstilling. Dette krever evner og egenskaper som i utgangspunktet ikke ligger i etablerte bedrifters DNA. De er skrudd sammen for å sikre effektiv drift og kapitalisering av den etablerte forretningsmodellen. Det er sjelden rom for å utvikle nye konsepter og foredle ideer som flyter i organisasjonen. De relativt få bedriftene som driver internt entreprenørskap — intraprenørskap om man vil - er bedrifter med solid ressursbase og et langsiktig fokus. Telenor fremsto som et skoleeksempel knyttet til egen satsing, forrige måned. Solid ressursbase og et langsiktig fokus er imidlertid ikke kjennetegn som i dag preger bedriftene i krise langs kysten av Sør- og Vestlandet.

Markedssvikten er tydelig identifisert

Oxford Research har over år fulgt nyetablerte bedrifter gjennom våre studier av mottakere av støtte fra Innovasjon Norge. Vi vet at entreprenørskap er risky business. Sannsynligheten for å lykkes er liten. Mange gründere har kjent på ensomheten og barrierene for å komme i kontakt med kunder og samarbeidspartnere. Denne utfordringen har virkemiddelapparatet i stor grad svart på, og bistår mang en gründer rundt om i landet.

Solid ressursbase og et langsiktig fokus er imidlertid ikke kjennetegn som i dag preger bedriftene i krise langs kysten av Sør- og Vestlandet.

Vekst og omstilling i større bedrifter har imidlertid blitt vektlagt i mindre grad. Dette til dels fordi store virksomheter i utgangspunktet kan håndtere slikt på egen hånd, og at det dermed ikke finnes noe «markedssvikt» som legitimerte offentlig støtte. Men med nedgangen i industrien på Sør- og Vestlandet og påfølgende kutt i antall ansatte, er markedssvikten helt tydelig identifisert. Da er etablerte virkemidler for reaktive, som Skattefunn, eller for langsiktige, som IFU/OFU og miljøteknologiordningen. Man bør heller prioritere entreprenørskap i etablerte bedrifter i krise!

Sentrale ressurser

Når folk først er oppsagt er veien frem til å lykkes som gründer lang. Sannsynligheten for å lykkes økes imidlertid vesentlig gjennom tilgang til noen helt sentrale ressurser. Ressurser som eksisterende virksomheter ofte representerer, på tross av trange tider. De har fremdeles kompetent arbeidskraft, tilgang på (forhenværende) kunder, samarbeidspartnere og i mange tilfeller teknologisk og forretningsmessig infrastruktur. I tillegg vil en ordning for bedriftsinternt entreprenørskap la ansatte stå lengre i jobb, etablere sårt tiltrengt kompetanse for omstilling internt i bedriftene og ikke minst - bidra til større suksessrate i vår høyst nødvendige omstilling og nyskaping.

Bruk krisepengene på intraprenørskap - vinn vinn for både politikere, bedrifter og ansatte!