Det er prisverdig at barnevernet selv setter dette på dagsorden og jeg oppfatter innlegget som et ønske om at barnevernet selv tar mer ansvar og tar mulighetene til å involvere seg på en hensiktsmessig og differensiert måte i familiene.

Monica Brunner stiller kritisk spørsmål til en tilsynelatende unison oppfatning av at alt skal politianmeldes og etterforskes og at dette er det første som gjøres i en henvendelse ved mistanke om vold og overgrep.

Integrert tilnærming

Dette gir en konstruktiv inngang til å drøfte samspillet mellom barneverntjenestens ansvar for å gi barn og familier rett hjelp til rett tid og politiets ansvar for å etterforske og eventuelt reise straffesak. Dette er ingen ny problemstilling, når jeg nå tyr til pennen er det fordi dette er spørsmål som har blitt arbeidet med i Vest-Agder siden 1988. Med bakgrunn i den gang Fylkesbarnevernet i Vest-Agder hadde vi i en ti års periode et tett samarbeid med prof. Tilman Furniss fra Universitet i Munster. Han fremhevet betydningen av en integrert tilnærming. For barnevernets del vil det innebære at de må stille seg spørsmålet, på hvilken måte kan en politianmeldelse bidra til å støtte opp om å gi rett hjelp til rett tid til det bestemte barnet i denne konkrete situasjonen? Barnevernet har ansvar for at en politianmeldelse blir en hjelp for barnet, og ikke en ytterligere belastning slik Monica Brunner har eksempel på.

Les også :

I en integrert tilnærming kan en ta slike vurderinger i forkant av en anmeldelse, og barnevern og politi kan legge til rette for en intervenering som sikrer i mest mulig grad en god etterforskning og samtidig ivaretar barnets trygghet.

Les også:

Så kan en spørre seg, på hvilken måte kan en politietterforskning bidra til å støtte opp om barnevernets arbeid? En etterforskning som får fram en tilståelse fra overgriper er en hjelp for barnet.

Bidrar til god hjelp for barnet

Det er også hjelp i barnevernets arbeid at det foreligger gode avhør både av barnet og en eventuell overgriper. Avhørene vil kunne brukes til å realitetsforankre videre terapeutisk arbeid i familien.

Les også :

Dersom det blir en dom kan det bidra det til å legge ansvaret for overgrepshandlingene over på den voksne og barnet kan fritas for skyld, noe som mange utsatte barn føler. Vanskeligere er det for barnet dersom saken henlegges eller overgriper frikjennes på grunn av manglende bevis. Det er derfor av stor betydning at vurderinger om o g når en sak skal anmeldes blir nøye vurdert, slik at en sikrer en god etterforskning som i neste omgang bidrar til god hjelp for barnet.

Les også :

Endelig er det av betydning at politiinterveneringen er koordinert med barnevernets arbeid. Ofte trenger barna beskyttelse etter at politiet har intervenert.

Ulike etaters ansvarsområde

En integrert forståelse innebærer at en utnytter synergiene av ulike etaters ansvarsområde og kompetanse i en felles tilnærming. Utfordringene i alt tverretatlig arbeid er at den ene etaten kan gå inn på andres ansvarsområder og ta for mye plass. De ulike etatene må være kompatible i forhold til hverandre, det vil si å ha noe som er felles, men også noe som er ulikt. Grensegangene her er hårfine og utfordrende. I samspillet mellom barnevern og politi kan det sikkert være fristende for et allerede hardt presset barnevern «å overlate» alt til politiet, men det kan i neste omgang bidra til å gjøre det vanskeligere for barnet.

For å ivareta barnets beste må det enkelte barns situasjon nøye vurderes. Gode rutiner både hos barnevern og politi er hjelp, men glemmer en å ta hensyn til det unike i hver enkelt situasjon kan rutinene ødelegge for god hjelp og god etterforskning. Det er nettopp vurderinger og individuelle tilpasninger av enkelttilfellene i lys av fastlagte rutiner som kjennetegner det profesjonelle arbeidet.