KRISTIANSAND: I Agder ble ingen avhør av barn gjennomført innenfor fristen i januar i år. I snitt måtte barn i Agder vente 27 dager på avhør og ligger dermed dårligst an av alle distrikt i landet.
— Den lange ventetiden kan medføre at barn må fortsette å leve med vold og overgrep fordi politiet ikke prioriterer dette høyt nok. Det er uakseptabelt, og viser at det er behov for mye et større fokus på saker om vold og overgrep mot barn i Agder, sier Ivar Stokkereit, jurist i Unicef Norge.
— Dette er ansvar som den enkelte politimester må ta. Politiet i Agder har en stor utfordring når det gjelder avhørskompetanse. De har ikke nok tilgjengelige folk. Politiet må rekruttere flere etterforskere slik at de får gjort jobben grundig, sier Stokkereit videre.
Eksplosiv økning
I helgen viste Fædrelandsvennen den eksplosive økningen i antall barn som kommer til avhør ved Statens barnehus i Kristiansand. Statistikken viser langt over 200 prosent økning på fem år, fra 89 avhør av barn i 2010, til 285 avhør i 2015.De nasjonale tallene for landets ti barnehus viser det samme, fra 1600 avhør i 2011 til 5000 i fjor. Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller seksuelle overgrep.
— Politiet er ikke dimensjonert for denne økningen, og klarer ikke å holde fristene. Politiet har kanskje ikke tatt inn over seg hvor mange tilfeller det er av vold mot barn. Barnehus skal også gi god oppfølging av barna, og kvaliteten på avhøret må være godt nok, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som sitter i Stortingets justiskomité.
— Loven sier at avhøret skal skje i løpet av en uke. Det skal politimesteren oppfylle, og det handler om prioritering, sier Ropstad.
Det er flere grunner til at avhør av barn bør gjennomføres raskest mulig:— Et raskt avhør vil føre til bedre sikring av bevis og en mer tilrettelagt og effektiv behandling både av barnet og den rettslige prosessen, sier Ropstad, som mener en ventetid på nærmere 30 dager er en stor påkjenning for barn og pårørende.
Store forskjeller mellom distrikt
— Den lange ventetiden skyldes kapasitet når det gjelder avhørere i politiet. Økningen av avhør må fremtvinge en løsning, sier leder ved Statens barnehus i Kristiansand, Anne-Lise Farstad.I januar ble kun 30 prosent av førstegangsavhørene gjennomført innen fristen på landsbasis. Forskjellene er store mellom politidistriktene, og ventetiden er for lang når barn skal avhøres ved mistanke om vold eller overgrep, erkjenner justisminister Anders Anundsen (Frp).
— Det er for stor ulikhet mellom politidistriktene på tross av at disse sakene skal ha høyeste prioritet. Jeg forventer at alle politimestere i de nye politidistriktene gir disse sakene tilstrekkelig prioritet, sa Anundsen da temaet var oppe til debatt i Stortingets spørretime forrige fredag.
Utfordrende frist
— Det handler om ressurser, sier Eva Marit Gaukstad, som leder avnittet for grov vold og seksuelle overgrep i Agder politidistrikt.- Det er bra med frister som «pusher» oss, men det gir oss en utfordring. Det hjelper ikke å ta avhør av barnet om politiet ikke har ressurser til å følge opp resten av saken. Da er det bedre for barnet at vi får lagt en god plan, bruker litt lenger tid og kommer i mål med saken, sånn at barnet i verste fall slipper å reise hjem til en overgriper, sier Gaukstad.
Visepolitimester Arne Pedersen innrømmer at Agder politidistrikt ikke klarte å komme innenfor fristen i januar.
— Det skyldes et etterslep av saker som kom i midten og siste halvdel av desember og som måtte tas i januar. I tillegg hadde vi en rekke avhør av små barn under skolealder som skulle tas av avhørere fra Kripos, og som det ikke var mulig å få tatt innen fristen. Tallene fra januar er således ikke representative for antallet fristoverskridelser i Agder, skriver Pedersen i en e-post til Fædrelandsvennen.
Han viser til ny landsstatistikk for februar, der Agder klarer å gjennomføre 63 prosent av avhørene innenfor fristen. Han lover likevel forbedring.
— Fra april har vi valgt ut etterforskere med spesialutdannelse som kun skal ta tilrettelagte avhør i Barnehuset. I tillegg har vi politispesialister i vårt team for håndtering av seksuelle overgrepssaker mot barn som fortsatt skal ta tilrettelagte avhør i Barnehuset. Dette er en betydelig kapasitetsøkning som skal kunne sette oss i stand til å overholde de nye fristene på tilrettelagte avhør i Barnehuset, sier Pedersen.Ivar Stokkereit i Unicef er likevel ikke imponert.
— Det er positivt at politiet i Agder har hatt en forbedring i februar, men det betyr likevel at fire av ti barn fortsatt må vente lenger enn det Stortinget sier. Det gjenstår mye arbeid før politiet klarer å overholde fristene. Unicef forventer at de forsterker med mer ressurser slik at de klarer fristen i hundre prosent av sakene, sier Stokkereit.
Bekymret over manglende statistikk
Det finnes ingen nasjonal statistikk over hvor mange saker som henlegges når det gjelder vold og seksuelle overgrep mot barn, eller i hvor mange saker det tas ut tiltale.
— Det er alvorlig at norsk politi ikke klarer å komme opp med dette. Tallene ville gitt indikasjon på kvaliteten på politiets arbeid, sier Ivar Stokkereit i Unicef.
Han mener at det enkelte politidistrikt må ta en opptelling.
— Vi er bekymret for kvaliteten på politiets etterforskning av denne typen saker. Det er viktig å prioritere disse sakene høyt, slik at man får en god etterforskning man kan kvalitetssikre.
— Det er håpløst at det ikke finnes en oversikt over dette. Det ville ha hjulpet oss til å se om vi bare produserer avhør, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
— Politidirektoratet eller Justisdepartementet bør fremskaffe denne statistikken. Det ville vært nyttig å se hvor mange saker som faktisk fører fram i systemet, sier leder av Barnehuset i Kristiansand, Anne-Lise Farstad.
Selv svarer visepolitimester Arne Pedersen dette på kritikken om manglende statistikk:
— Vi har fått signaler på at det jobbes med på sentralt hold.
Der barna forteller
- For mange saker blir anmeldt