Trond Stalsberg Mydland

Her i byen Mytilini på øya Lesvos helt øst i det greske Egeerhavet har det også i natt kommet nye mennesker det korte havstrekket over Mytilini-stredet.

I småbåter over grensen

Kun 10-20 kilometer skiller det tyrkiske fastlandet og halvparten av kystlinjen til Hellas tredje største øy. En strekning som kan tilbakelegges i løpet av noen få timer, så sant vind og bølger ikke er for kraftige. Noen netter passerer det opp mot et par hundre mennesker i småbåter over denne grensen til Europa.

Som forsker ved Agderforskning og Universitetet i Agder (UiA) har jeg gjennom flere år hatt opphold ved UiAs studiesenter Metochi og forskningssenteret Xristos, som begge ligger på den greske øya Lesvos. Disse oppholdene har knyttet bånd til både folk og sted, og øya har blitt

en slik plass som trekker en tilbake. De siste månedene, og særlig i løpet av april, har det blitt klart at det både i Middelhavet og Egeerhavet er en markant tiltakende strøm av folk som kommer fra syd og øst i retning Europa. Jeg bestemte meg derfor for å reise ned for å finne ut mer om hvordan dette foregår på et sted jeg kjenner godt.

Det er en migrasjonsstrøm som nå bølger inn over Hellas via Tyrkia. Familier i flere generasjoner, gutter fra 16-17 årsalderen og unge menn strømmer inn via de greske øyene, som har blitt en viktig port til drømmen om Europa. Etter uker og måneder på vei fra Syria, Afghanistan, Pakistan, Iran, og stadig flere land, ender de opp langs Tyrkias vestre kystlinje. Her er veien kortest fra det sørvestlige Asia til det sørøstlige Europa. Det er en kort sisteetappe, før målet Europa er nådd.

Uoppnåelig mål

Men Europa er for de fleste et uoppnåelig mål i form av legal innreise. Hva gjør da de store folkemassene som står i Tyrkia, men som vil ta seg videre til Europa? Illegal innreise via det greske øyriket blir den muligheten som finnes — blant annet fordi den eneste landfaste grenseovergangen, vest for Bosporos i nord, har blitt særdeles strengt bevoktet.

Det er en migrasjonsstrøm som nå bølger inn over Hellas via Tyrkia. Familier i flere generasjoner, gutter fra 16-17 årsalderen og unge menn strømmer inn via de greske øyene

I dette bildet har det bygget seg opp et stort apparat av menneskesmuglere på tyrkisk side. Transitt av mennesker er blitt big business, og billetter til Europa selges til de som kan betale. Det er også et åpenbart velutviklet system for produksjon og distribusjon av effektive farkoster for maks profitt: 6-7 meter lange gummibåter, en påhengsmotor, et par padleårer, noen baderinger til voksne og armringer til barn. Det er alt som skal til av faktisk og praktisk materiell under selve overfarten. På tyrkisk side kan båtene transporteres og oppbevares flatpakket frem til de skal tas i bruk. Ved hjelp av enkle luftaggregat pumpes luftkamrene klare i løpet av kort tid, og båtene fylles med folk. Noen forteller at de har vært over 40 personer om bord på vei over. Den korte avstanden over havet gjør også at bak- og mellommenn gjerne slipper å yte innsats ved selve grenseovergangen. De kan bare instruere folkene som sendes av sted om å sikte på lysene fra landsbyer på gresk side, eller rett og slett bare følge Google maps på mobiltelefonen.

Instrukser om å kutte hull

Gummibåtene er de beste båtene. Andre tar seg også over i småbåter i enda dårligere forfatning. Men selv disse beste båtene er i praksis kun et stort kammer med luft med tynt gummiklede og en pålimt bunn. En enkelt rift eller revne fra eller til er det som gjør forskjellen mellom båt eller ingenting. Det synes egentlig ganske godt her på kaia utover formiddagene. Det tar ikke så lang tid før nattens nye båter på kaia begynner å bli

Dette krever en storstilt felles innsats og vi må ta inn over oss hvordan vi kan bidra til alt fra livredning til stabilisering av livsvilkår som utløser migrasjonsstrømmer som den vi er midt oppe i nå.

slappe i gummiduken. Mange av de som kommer over forteller også om at de har fått klare instruksjoner fra de som organiserer båtoverfartene om å kutte hull i båtene for å skape en redningssituasjon - dersom Kystvakten nærmer seg før de har nådd frem til øya. Instruksjonen er at det kun er da de vil bli reddet. De blir forespeilet at hvis det ikke er en nødsituasjon, så vil de bli avskåret innreise, eller sendt tilbake til Tyrkia. Men tvert i mot gjør slike situasjoner at det er ekstra vanskelig å komme til unnsetning før båtene når land. Både myndigheter og hjelpepersonell fortviler over at det slik skapes en ytterligere risiko for drukning og skader. For både de som skal hjelpes og de som skal hjelpe til.

Bevoktet mottaksleir

Alle som ankommer blir først samlet i Kystvaktens mottak i Mytilini. De interneres deretter i en spesialbygget og sterkt bevoktet mottaksleir (kalt mottakssenter) utenfor byen. Her undersøkes og registreres de personopplysninger som lar seg registrere. I løpet av få dager på øya blir de fleste sendt til Athen. Noen forteller om klare reiseruter videre, for eksempel med småbåter fra Hellas vestkyst og videre inn i Italia. Men de fleste er bare lettet og glade for å endelig ha nådd Europa. Og er klare for å reise videre nord-vestover til nye land. Men selv om de har klart å komme over havet til Hellas er sjansen stor for at deres drømmer om en videre vei i Europa ikke er så sikker som de tror. Akkurat det er noe av det som er vanskeligst å snakke med de reisende fra øst om. Når en står der selv, som lyslugget reisende fra Nord-Europa, de takker for praten på fergekaia og går forventningsfulle om bord for sin reise videre. Det som er sikkert, er at vi europeere står overfor en kompleks folkeforflytning i stor skala. Dette krever en storstilt felles innsats og vi må ta inn over oss hvordan vi kan bidra til alt fra livredning til stabilisering av livsvilkår som utløser migrasjonsstrømmer som den vi er midt oppe i nå.