Karen Kristine Blågestad

Jeg kan fremkalle lyden av den ennå. Den knall oransje Volkswagen stasjonsvogn mine foreldre synes det var fornuftig å kjøre rundt i på søtti-tallet. Tre barn i baksetet. Middels fornøyde. Det var ingen andre som hadde sånn bil. Ikke noe som lignet engang. Oransje! Når de skulle frakte oss til aktiviteter eller noe om ettermiddagen, ba vi alltid om å bli satt av litt unna adressen vi skulle til. Det var flaut å bli sett i den. Den brummet. Den hørtes litt sint ut. Geskjeftig. Den maste seg fremover i trafikken og var en ordentlig bil med en ordentlig lyd. Godt brukt ble den også, for det var den gang da man kjørte bil uten å tenke så mye på om kollektive alternativer ville skåne samfunnet mer. Det var bil som gjaldt. Full rulle. Og hvilken bil har vært mer bil enn Volkswagen? Selveste folkevogna. Så nært knyttet til den norske folkesjelen at den føles litt norsk i alt sitt tyske.

Tatt med buksene nede

Nå har Volkswagen jukset. De er tatt med buksene nede. Av amerikanerne. Det er liksom litt snudd på hodet. Amerikanerne — av alle - setter bremsene på for kapitalismen. Riktignok en kapitalisme som er så grådig at den fusker, men likevel. De er tatt i fusk i et fag som blir viktigere og viktigere, nesten hellig og religiøst: Miljø. Tyskerne fusker - i miljø. De som har landet dekket av solcelle-paneler og økologiske grønnsakshager og fornuftige birkenstock og har hår under armene og tungtrødde sykler med ballongdekk og en vegetar-restaurant på nesten hvert hjørne. Nesten da.

De er tatt i fusk i et fag som blir viktigere og viktigere, nesten hellig og religiøst: Miljø. Tyskerne fusker - i miljø.

Tillit gjelder i kapitalismen. Det er relasjoner der som i alt annet i livet. Når tilliten brister mellom produsent og konsument forstyrres kjøpelysten og aksjemarkedet skakes. Etter at Volkswagen-skandalen ble kjent raste aksjen ned tredve prosent. Så krøp den oppover igjen, før nye rykter igjen fikk den til å stupe. Flere andre bilprodusenter dras med i fallet og tyske aviser rapporterer om stygge rykter om både Mercedes og BMW. Aksjene falt med en gang. Markedet reagerte spontant og brutalt på fusket. Fusk selger ikke. Juks har ingen appell. Soliditet derimot, grundighet og klokkeklar bilmotorikk, det er lettere å selge i et marked med stadig mer bevisste forbrukere. Og slike egenskaper har Volkswagen alltid vært kjent for. Tysk presisjon, tysk grundighet og tysk rederlighet. Og vi er opptatt av bil. Bilvalg er ikke tilfeldig. Bil har stor symbolverdi for mange, mange bilister. Det forteller hvem du er, hva du er opptatt av og kanskje aller mest - hva du vil fremstå som. Få strever etter å fremstå som miljøsvin. Heldigvis.

Nektet å tro det han så

VW-ingeniørene skal altså ha installert et program som fikk de fire sylindrede bilene til å redusere utslippene av nitrogenoksyd (NOX).Men programmet skal bare ha blitt aktivert når bilene skulle testes for utslipp i de strenge amerikanske testanleggene. Ganske finurlig, det må ha kostet tid og krefter å utvikle og det høres jo unektelig ut som det er gjort med overlegg. Når bilene senere ble solgt til kunder var programmet ifølge EPA ikke aktivert lenger, noe som medførte at disse bilene slapp ut opptil 40 ganger så mye NOX som tillatt. Den amerikanske professoren som avslørte svindelen nektet først å tro det han så - han trodde det var noe feil med hans egne måleinstrumenter.

I fjor ga amerikanske myndigheter Hyundai en bot på 300 millioner dollar for å ha villedet med utslippstall.

I et USA som virkelig er plaget av biltrafikken kan ikke sånt aksepteres. De er blitt strenge. I fjor ga amerikanske myndigheter Hyundai en bot på 300 millioner dollar for å ha villedet med utslippstall. Amerikanske lastebilprodusenter har også forsøkt på tukling og har hatt myndighetene på nakken. Honda og Ford har også fått kjeft. California, som er herjet av tørke på grunn av klimaforandringer, er nådeløse og går foran i flere miljøsaker. De lever med vannrestriksjoner, svidde åkre og stadige skogbranner. De kjenner klimaforandringene på kroppen. Å jukse med utslipp er å vise fingeren til alle de som rammes.

I søttiårene - da jeg vokste opp i den oransje folkevogna - da lærte vi at USA var den store, kapitalistiske skurken i verden. Man skulle være skeptiske til alt derfra, nesten like skeptisk som til det fra den andre kanten av verden. Østkanten. USA var kommersielt, overflatisk, stort og kynisk, og alt var bygget, laget og tenkt med et formål: tjene penger. Det er mer fasettert i dag. USA går i bresjen for kverke verdens korrupsjon for eksempel. Det var de som strammet grepet om FIFA, det er de som har tvunget Brasil i kne etter omfattende avsløringer om den voksende og stadig mer korrupte oljebransjen. Og når de bestemmer seg for noe så skjer det noe. Sånn er verden. Ingen europeiske tilsynsmyndigheter har tatt seg bryet med å gå ned på kne og undersøke hva som befinner seg under panserne i bilparken.

Flere hoder ruller

Tirsdag kunngjorde konsernet at utslippsjuksene gjelder elleve millioner biler, og at det settes av 6,5 milliarder euro til å rette opp i jukset. Onsdag ettermiddag gjorde toppsjefen Martin Winterkorn det kjent at han trer av som følge av skandalen. Og flere hoder ruller. Audis sjef for forskning og utvikling, Ulrich Hackenberg, og Porsches motorsjef Wolfgang Hatzs stillinger henger i en tynn tråd. Det er ikke så synd på dem. En skandale, som noen mener kan true tysk økonomi mer enn den greske finanskrisen, krever at noen tar ansvar. Og Winterkorn kan få en grei sluttpakke: I tillegg til en pensjonspakke på omkring 28,6 millioner euro, omlag 265 millioner kroner, kan han få en sluttsum på et uant antall millioner avhengig av hvordan styret vurderer fratredelsen. Og han får - en bil.

Tillitssvikten fra Tyskland kan gi ny driv til konkurrentene. For ikke snakke om Apple-konsernet som vil lage en I-bil.

Tillitssvikten fra Tyskland kan gi ny driv til konkurrentene. For ikke snakke om Apple-konsernet som vil lage en I-bil. Garantert lekrere designet enn det store flaket til Tesla, sikkert teknologisk innovativ med sømløse finesser. Smal om karosseriet og stram i hekken. Og lekker design og sunne varer - det vil en kjøpesterk, vestlig middelklasse ha. Bevisste vår forbrukermakt som vi er. For kort tid siden ante vi ikke hva parabener var. Nå reklamerer produkter med å være paraben-frie. Palmeolje selger dårlig og kyllingsalget gikk ned da det ble kjent hvor mye antibiotikaresistente bakterier man kunne få med fileten. Vi finner oss ikke i det.

Og hvor vil vi med dette? Ikke godt å si. Bare at verden har forandret seg siden søttitallet. Og at vi som ble tvangsplassert i oransje folkevogner har som voksne blitt veldig bilbevisste. Vi vet godt hvilke biler vi vil ha. Og - hvilke vi ikke vil ha.