I et oppslag i Fædrelandsvennen lørdag 5. desember vies en interessant interessekamp stor oppmerksomhet: Sterke krefter vil prioritere strekningen Vestlandet— Østlandet over Haukeli fremfor ny E 39 fra Kristiansand til Stavanger.

Det er ikke noe å si på at avisen også på kommentarplass tar til orde for at Sørlandet må kjempe for E 39. På den annen side: Det bør være en langt viktigere oppgave for Kristiansandsregionen å få på plass en moderne hovedferdselsåre gjennom Agderfylkene og videre til Grenland i Telemark. Kristiansand som Sørlandets hovedstad må fokusere på regional infrastruktur, og ta lederrollen.

Dessuten er denne strekningen avgjørende for å skape større nærhet til Oslo og hovedstadsområdet, og enda viktigere enn E 39. At vestlendingene ønsker en kvikk og trygg E 134 over fjellet, er derfor mer enn forståelig.

Interessekampen er stor

Helge Værland

Med 130 milliarder kroner i potten har et nytt veiselskapfått i oppdrag blant annet å utvikle stekningen Grimstad-Grenland. Men utbyggingen har ikke vært prioritert i Nasjonal Transportplan, og kom opp som en gledelig overraskelse for få måneder siden. Interessekampen er stor, og en rekke regioner i Norge kjemper knallhardt om midlene. Vi snakker desstuen om et utbyggingssamarbeid mellom det offentlige og private, og en helt ny finansieringsmodell. Det er derfor ennå stor usikkerhet knyttet til prosjektene — med unntak av strekningen Arendal- Tvedestrand.

Kristiansand som Sørlandets hovedstad må fokusere på regional infrastruktur, og ta lederrollen.

Regjeringens storsatsing på veibygging gjennom Nye Veier AS, er fremdeles i støpeskjeen, men det ligger an til en friere utbyggingsetablering og gjennomføring enn tidligere. Det vil derfor være viktigere enn noen gang å peke på hvilke behov som er størst, og hva som er aller viktigst for landsdelen. Nylig ble det ansatt direktør, og Nye Veier AS starter opp ved årsskiftet. I løpet av 20 år er det beregnet at Nye Veier AS skal få på plass over 550 kilometer vei. Strekningen Grimstad-Grenland er på om lag 115 kilometer. Særlig mer enn dette vet vi egentlig ikke.

Vitne til et realt Sørlandsforlis

Kristiansand og omegns prioriteringer i veisakene er helt avgjørende, og vil kunne gi oss en pekepinn på i hvilken grad Kristiansand evner å bære kapteinsbindet for Sørlandet. Om ikke Kristiansand og Vest-Agder setter alle kluter til, med andre ord heiser alle seil for strekningen Grimstad- Grenland - via pengebinge og tegnebrett ned til brølende bulldosere - kan vi bli vitne til et realt Sørlandsforlis.

Sørlandet er ikke bare grisgrendt, men har også en elendig intern infrastruktur. Om vi skal klare å etablere et mer samlet Agder, ikke minst av hensyn til næring, arbeid og utdanning, må Agder også stå samlet om veiprioriteringene. Vi bør derfor i første omgang rette fokus på strekningen Arendal- Kragerø. Dernest Kragerø- Grenland og Arendal- Grimstad. I den rekkefølgen.

Sørlandet er ikke bare grisgrendt, men har også en elendig intern infrastruktur.

Svært mange tilførselsveier som leder fra hovedferdselsåren til ulike større og mindre sentra både ved kysten og indre bygder, har også store oppgraderingsbehov. Den tolv kilometer lange veien fra E 18 ved Akland og ned til Risør sentrum, er først nå i ferd med å få sin første strekning med veibelysning, gang- og sykkelsti. Men vi snakker kun om et par kilometer, kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. Etter mitt syn er fylkesvei 416, som går til Vegårshei, livsfarlig. Det er et under at ulykkene ikke har vært langt flere og med styggere utfall enn vi har opplevd.

Risørveien er neppe verre enn en rekke andre, viktige veier i Aust-Agder, og derfor bare ment som et eksempel. Samtidig var strekningen Risør- Akland tema i Christansands Uge-Blade allerede på 1700-tallet, og ble karakterisert som den dårligste på hele Sørlandet. Traseen er stort sett den samme i dag - snart 250 år senere. Bare få steder har den fått fjernet noen av de verste trollstigeaktige svingene og bratte kleivene.

Kristiansand er avhengige av kunnskapen

Samtidig er det aller viktigst at de to Agder-fylkene får etablert en ny, moderne hovedferdselsåre med fire felt. Med denne på plass er plutselig vi lenger øst en del av arbeidsmarkedet i hele Agder. Det bør være viktig når vi skal bygge det innovative Agder videre. Kristiansand er helt avhengige av kunnskapen, kompetansen og de mange, gode hodene som finnes i byer og bygder på hele Sørlandet, om byen skal bli det kraftsentrumet som mange ønsker.

Samtidig er det aller viktigst at de to Agder-fylkene får etablert en ny, moderne hovedferdselsåre med fire felt.

Derfor kan Fædrelandsvennens E-stoff, enten vi snakker om E 134, E 39 eller E 18, være av det lumske slaget. Generelt vet vi at et E-stoff skal bidra til å konservere og gjøre en vare mer holdbar, til glede for oss forbrukere. Om Fædrelandsvennen og politikerne i vestre del av Agder nå bare tyller i seg E 39, kan dette bidra til å forsinke den helt avgjørende samlingen og utviklingen av Agder - og dermed skape uholdbarhet.

Det hadde vært trist.

Det er helt betimelig at Fædrelandsvennen benytter tilsettingsstoffet E 39 i ny og ne, men jeg håper avisen oftere bruker E 18 - og kaster nytt lys (Udjus) over de overmåte viktige veisakene.