Dessverre ser det ut som at nyheten ikke har nådd ut til kommunene og at tusenvis av nordmenn med nedsatt funksjonsevne derfor ikke får praktisk bistand de har rett på.

BPA er en individuell rettighet som ble lovfestet 1. januar 2015 og er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med stort behov for bistand. Rettigheten skal sikre at mennesker får mer innflytelse over eget liv og egen velferd. Dette betyr mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv, slik de fleste ønsker og forventer.

Tall publisert av SSB denne uken viser at 2779 nordmenn under 67 år benyttet seg av BPA-rettigheten i fjor, en økning på 90 personer sammenlignet med året før. Regjeringen anslo imidlertid i sin utredning at 6300 nordmenn kunne ha krav på BPA etter lovfestingen. Når SSB-tallene er mindre enn halvparten av anslaget må man spørre seg om menneskene dette gjelder og deres pårørende faktisk er informert om at BPA-rettigheten er lovfestet.

Ansvaret for å informere og fatte vedtak etter det nye lovverket ligger hos hver enkelt kommune. Både helseminister Bent Høie og leder for Stortingets helse— og sosialkomité, Kari Kjønaas Kjos, har vært tydelig på at det er kommunene som må ta ansvaret for å gjennomføre BPA-reformen.

Dette er en av de viktigste frihetsreformene for personer med assistansebehov, men når rettighetsfestingen knapt har bidratt til noe kan det virke som at kommunene ikke tar ansvaret sitt med å gjennomføre BPA-reformen. Dette handler om å gi muligheter for samfunnsdeltakelse til mange mennesker i samfunnet vårt som tidligere var isolert. Vi snakker om potensielt mer enn 3000 nordmenn.