Siv Hemsett

Hensikten med strategien er å gi reiselivsaktørene i landsdelen et felles verktøy og foreslå en retning for utvikling.Besøk Agder 2030 er en del av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder). Arbeidet med strategien har pågått i omtrent ett år og mange har bidratt i prosessen. Ikke minst har næringen hatt en viktig stemme. Fylkeskommunene har koordinert arbeidet. Strategiens målgrupper er aktører som jobber med innovasjon, verdiskaping, samfunns— og næringsutvikling i Agder. Strategien favner alle potensielle besøkende, uavhengig av formål.

Tilgang til opplevelser

Besøksnæringene omfatter handel, overnatting, servering, kommersielle aktiviteter og severdigheter. Næringen er imidlertid avhengig av at kunden har tilgang til opplevelser, enten de er kommersiell, halv-kommersielle eller basert på frie goder som natur og kultur. I et besøksperspektiv er det opplevelsen som motiverer kunden. Opplevelser og tilbud for besøkende kan selvfølgelig fritt benyttes av vi som bor der. Det betyr at reiselivsproduktene bidrar til å øke stedets generelle attraktivitet.

Besøk Agder 2030 er en del av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder).

Besøksnæringene er langt fra største mål i BNP, men potensialet er stort. Fra 2003 til 2013 økte nordmenns totale feriebudsjett med 132 %, og selv om store deler av denne økningen har gått til utlandet, er trenden nå slik at nordmenn ferierer stadig mer hjemme, særlig i sommermånedene. Besøkende i eller til Vest-Agder forbrukte totalt ca. 2317 mill. kr. i 2013 ( Kilde: TØI rapport 2015/50706 ). Summen fordeler seg mellom transport, varehandel, overnatting og servering og opplevelser/aktiviteter. Besøksnæringene skaper verdier på samme sted som forbruket skjer. Dette er en fordel sett i et distriktsperspektiv.

Bærekraftig besøksnæring

Strategien prioriterer bærekraft og hovedmålet sier at Agder skal ha en bærekraftig besøksnæring både i et økonomisk, miljømessig og sosialt perspektiv . Økonomisk bærekraft handler om en lønnsom og konkurransedyktig næring. Miljømessig bærekraft handler om bevaring av kultur og natur, reduksjon av lokal forurensning, ressurseffektivitet og lave klimagassutslipp (det grønne skiftet) og sosial bærekraft handler om å styrke sosiale verdier ved bl.a. å satse på gjestfrihet, trygghet og opplevelseskvalitet. Vi som har jobbet med strategien mener at lønnsomhet må ha høyest prioritet.Agder har mye å by på i et besøksperspektiv. Det er korte avstander mellom ulike tilbud. Vi har kjente og anerkjente opplevelser rettet mot barnefamilier. Landsdelen har et stabilt klima og en fantastisk skjærgård. Beliggenheten er fordelaktig med nærhet til Europa i sør og fjorder i vest. Vi har gode havnefasiliteter for både passasjerferjer og cruisenæring og fly— og togforbindelser som knytter oss til andre storbyer både i inn- og utland. Setesdal har en særegen kultur og natur med fjellparadiset Hovden lengst i nord. Det blir stadig mer krevende å hevde seg i konkurranse med andre besøksmål nasjonalt og internasjonalt, og det å ha allsidige opplevelser er bra, men ikke nok. Vi må sørge for å skille oss ut med et spisset budskap. For å komme dit må regionens reiselivsnæring fortelle den samme historien og bygge den samme merkevaren over tid.

Positivt omdømme

Det er ingen tvil om at det som virkelig skiller Agder fra andre reisemål er det positive omdømme landsdelen har hatt over tid hos norske barnefamilier, med sterke merkevarer i blant annet Dyreparken og Sabeltann. Det er den historien som er utgangspunkt for valgt visjon.

Agder har mye å by på i et besøksperspektiv.

«Agder skal bli best for barn. I 2030 er Agder Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier».

Dette er den mest opplagte muligheten vi har. Her leverer næringen allerede! Visjonen er gyldig når som helst og hvor som helst i Agder. Den vil danne et godt grunnlag for kommunikasjon og bidra til å gi retning for utvikling. Visjonen er en invitasjon og en mulighet for næringslivet, og må forankres over tid med konkrete tiltak.

Kritikerne til visjonen er gjerne næringsliv og aktører som ikke umiddelbart kjenner seg igjen i visjonen. Skepsisen er helt forståelig. Tanken er imidlertid at en spisset og tydelig satsing vil komme en samlet næring til gode, også de som ikke spesifikt kjenner seg igjen i visjonen. Skiller Agder seg positivt ut, vil det skape ringvirkninger - for alle.

Når fylkespolitikerne nå har vedtatt Besøk Agder 2030 har de samtidig vist forståelse for at en utvikling og spissing av regionens konkurransefortrinn gir de beste forutsetninger for en bærekraftig besøksnæring. Vi håper at strategien kan føre til økt bevissthet og forståelse for at reiselivet bidrar til å skape et attraktivt Agder. Både for innbyggere, næringsliv og besøkende.