Audun Myhre

Men kirkehistorien viser at selv et kirkeskip trenger kloke og trofaste, i ordets bokstavelige mening, ledere som staker ut kursen og står ved roret. I vår lutherske og evangeliske kontekst handler troskap om å holde fast ved troen på evangeliet om Jesus Kristus og Guds nåde slik dette blir formidlet til oss gjennom Bibelen.

Synes å mangle lederskap

Nå er det uro om bord i kirkeskipet. Homofilisaken er i ferd med å trøtte ut mannskap. Skuta lekker, og det synes å mangle lederskap som holder fast på kursen. Passasjerer og gjester blir forvirret og vet ikke riktig lenger om dette er rette farkost å tilbringe livet sitt i når mannskap og offiserer har mistet målet og formålet av syne på bekostning av det interne livet om bord. Mannskap (kirkelige medarbeidere) mønstrer av og kapteinene (biskopene) sitter enten stille i båten eller er handlingslammet av et rederi (kirkemøte) som ikke er i stand til å gi tydelige og avklarende styringssignaler. Vår regionale kaptein sitter stille i båten. Det er en dårlig strategi. Når skuta lekker må alle mann til pumpene og hull i skroget tettes. Overstyrmannen (domprosten) har tatt tak, men synes å mangle støtte fra sin overordnede.

Skuta lekker, og det synes å mangle lederskap som holder fast på kursen.

Men hva slags storm utgjør homofilisaken? Det kan synes som man i den pågående debatt og ulike prosesser ikke helt tar på alvor hva et enstemmig bispemøtet og kirkemøte faktisk har sagt. Det underslås ikke at homofilispørsmålet er krevende, men man har altså likevel vedtatt følgende:

«Kirkemøtet erkjenner at uenigheten om vigsel av likekjønnede par angår et vesentlig læremessig spørsmål for en luthersk kirke, nemlig forståelsen av ekteskapet. Det handler ikke om ulikt syn på menneskets verd. Kirkemøtet vil uttrykke at uenigheten ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes.»

Vedtatt med 114 stemmer. 116 stemmeberettigede.

Kirkesplittende spørsmål

Det er forskjell på et vesentlig og et kirkesplittende læremessig spørsmål. Når det gjelder forståelsen av ekteskapet har vi en lokal skipskaptein som for egen del heller ikke vier fraskilte. Men han forholder seg til at Bibelen i dette spørsmål også kan forstås på en annen måte. Den samme kaptein har også vært med på det refererte enstemmige vedtak i homofilisaken og også uttalt at han forblir i sin tjeneste så lenge han ikke selv pålegges å gjennomføre handlinger som strider mot egen teologiske overbevisning eller samvittighet. Nå savner jeg at kapteinen tydelig gir både sitt mannskap og alle skipsgjester beskjed om at kirkeskipet til tross for uenighet har en overordnet kurs som både er rett og felles.

Når det gjelder forståelsen av ekteskapet har vi en lokal skipskaptein som for egen del heller ikke vier fraskilte.

Ekteskapsspørsmålet har for øvrig vært behandlet med både pragmatisme og kontekstuell tilpasninger tidligere i historien. Martin Luther som snart skal feires i reformasjonsjubileet i 2017, anbefalte bigami for en landgreve fordi dette var et mindre onde enn et utuktig liv. Da vesteuropeiske og nordamerikanske kirker gjennom den moderne misjonsbevegelsen møtte ulike kulturer i Afrika og Asia, inntok man ulike holdninger i møte med polygami. På en stor, kirkehistorisk betydningsfull misjonskonferansen i Edinburg i 1910 ble alt fra fullstendig avvisning til reservasjonsløs inkludering av polygami støttet fra ulike hold.

Etisk akseptert

En kontekstuell og pragmatisk tilnærming også i homofilispørsmålet må kunne være en farbar vei. I dag lever vi i et samfunn hvor det homofile parforhold er etisk akseptert og gitt mulighet for lovregulering gjennom ekteskapsinngåelse. At mennesker så ønsker at denne siden av deres liv også skal integreres kirkelige, kan like gjerne sees på som en kirkelig mulighet som trussel. Gitt at man evner å holde fast på at homofilispørsmålet ikke er av en lik karakter at det må bryte det kirkelige fellesskap. Kirken trenger nå et lederskap som har hovedfokus på å samle kirken. Da må man også tillate seg å være pragmatisk og tenke strategisk.

Synet på samboerskap og sex før ekteskapet har også endret seg radikalt i de kristne ungdomsmiljøene.

Kirkesamfunnene er på vei inn i en helt ny økumenisk situasjon hvor tradisjonelle dogmatiske og kirkesplittende spørsmål ikke lenger tillegges samme praktiske betydning. Ulikt dåps— og nattverdsyn er lite til hinder for kirkelig fellesskap. Synet på samboerskap og sex før ekteskapet har også endret seg radikalt i de kristne ungdomsmiljøene. I spørsmålet om forbønn for og eventuelt kirkelige vigselsliturgi for homofile, er det to ulike teologiske syn. Men begge syn er teologiske i den forstand at det gis teologisk begrunnelse for standpunktene på samme måte som det argumenters teologisk legitimt for ulike syn på dåp og nattverd. Kirkens rolle og mulighet for å nå ut med sitt sentrale budskap utfordres når samfunnet sekulariseres og blir mer og mer multireligiøst og kulturelt mangfoldig. Kanskje vi som kirke da både skal akseptere ulike syn i homofilispørsmålet, tillate hverandre å ha ulike praksiser enten det gjelder forbønn eller ekteskapsinngåelse og holde fast på at et samlivsetisk spørsmål ikke kan være kirkesplittende? Tross alt er ekteskapet ikke et spørsmål for evigheten. I evigheten skal vi verken tas til ekte eller gis til ekte, men være som englene.