Men vi blir bekymret for Fædrelandsvennens kvalitetsmessige utøvelse av faget når vi opplever at avisen påtar seg rollen som landsdelens meningspoliti. NLAs verdidokument inneholder ikke noe annet enn klassisk kristendomsforståelse. Men Fædrelandsvennen mener at dette kan føre til forringet kvalitet både på framtidige studenter og lærere. Verdidokumentet har vært tilgjengelig på hjemmesidene våre i 10 år. Fædrelandsvennen har også ved flere anledninger skaffet blest omkring dokumentet, uten at vi til nå har kunnet registrere noen form for kvalitetsforringelse på studenter og stab.

Positive tilbakemeldinger

Vi leverer hvert år journalister som finner sin plass i riks— og lokalpresse, organisasjoner og næringsliv. Tilbakemeldingene fra eksterne praksisplasser er også gjennomgående svært positiv. Lærerstaben deltar i den mediefaglige debatten i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og deltar med innlegg på internasjonale konferanser. Det siste året har vi også produsert to lærebøker i journalistikk. Internasjonalt har vi etablert tre masterprogrammer i journalistikk med støtte fra Norad/UD. To av disse (i Etiopia og Kosovo) har resultert i doktorgrader i journalistikk ved Universitetet i Oslo for to av de ansatte hos oss. Med bakgrunn i disse prosjektene starter vi i høst opp en mastergrad i global journalistikk på Gimlekollen, med studenter fra forskjellige land og kontinenter

NLAs verdidokument inneholder ikke noe annet enn klassisk kristendomsforståelse.

Ikke desto mindre er vårt verdidokument en kilde til stadig bekymring på Fiskåtangen. Dette er vel tredje gangen Fædrelandsvennen finner å måtte bruke spalteplass på temaet, uten at det har skjedd noe nytt, eller at avisen selv har kunnet tilføre nye sider ved saken. Dette er jo ikke noe kvalitetsstempel på avisens journalistikk. Journalistens artikkel torsdag 23. juli var heller ikke preget av godt journalistisk håndverk når han svært ledende og tendensiøst spør generalsekretær i Norsk Presseforbund Kjersti Løken Stavrum om «Mediehøgskolen kan mistenkes for å utdanne misjonerende journalister.» Stavrum svarer at skolen ikke er kjent for det.

Preg av kjetterjakt

Fædrelandsvennens kampanjejournalistikk har preg av kjetterjakt på folk og institusjoner som tenker annerledes enn avisen selv. Dette er jo en umulig spagat, så lenge avisen står for mangfold og toleranse. Det er vel derfor man så sterkt understreker bekymring for fagets framtid på Gimlelkollen.

Jeg må også tilføye at jeg, i motsetning til Alf Kjetil Igland, har pustet helt fritt på Gimlekollen siden august 1999. Finn Holmer-Hoven, som ledet stormangrepet på oss i 2005 var også opptatt av faglig kvalitet. Derfor er det direkte oppsiktsvekkende at han på Facebook for noen dager siden skrev: «Fædrelandsvennen og Nrk (under Johnny Bernander) sa opp en samarbeidsavtale med Gimlekollen i 2005 om praksisplasser for studenter etter at en ansatt som levde i homofilt samboerskap ble sagt opp». Dette er blank løgn. Utgangspunktet for bråket den gangen var, som nå, eksistensen av et verdidokument. En slik personalsak har aldri eksistert hos oss. Det gjorde vi Holmer-Hoven oppmerksom på i februar 2013, da han første gang fremsatte denne uhyrlige løgnen i en debatt på Fædrelandsvennen nettside. Dette førte til en formell klage fra oss til Fædrelandsvennens redaktør. Det at han nå fremsetter løgnen på nytt, mot bedrevitende, er det laveste man kan komme når det gjelder journalistisk kvalitet og integritet.

Gammel sak

Midt i agurktiden og idétørken har Fædrelandsvennen varmet opp en ti år gammel sak, uten å komme med nye momenter, og gamleredaktøren følger opp fra sidelinjen med å varme opp en to år gammel løgn. Kanskje Fædrelandsvennen bør bekymre seg for sin egen journalistiske kvalitet i stedet for å late som de er bekymret for vår. Jeg må også tilføye at jeg, i motsetning til Alf Kjetil Igland, har pustet helt fritt på Gimlekollen siden august 1999.