Ungdommen av i dag har selvsagt ikke den livserfaringen — og tydeligvis heller ikke den historiske forankring som kjennetegner de gamle briter. Det kan du lese mye om i «Historien om de engelsktalende folk» av sir Winston Churchill . Fire store bind oversatt til norsk og nok tilgjengelig i antikvariater.

Winston Churchill Foto: NTB Scanpix

Og de har sine lengste og dypeste røtter tilbake til kristenfolket innerste i Middelhavet og Nordens vikingsamfunn — og jaget den romerske makt ut av Stor Britannia på 400-tallet og et dypt historisk fellesskap med Norden videre. Og Nordens røtter går med kristningskongene tilbake til Kaukasus - Udinfolket, kanskje endog oppblandet med folk fra tistammersriket i Israel som - etter at Ninive ble knust flyktet videre oppover de store elver. De ble høyst sannsynlig med mot Saxerland og til Sigtuna da de rømte for romermakten ca. 400 år f. Kr. og senere. Derifra kom kristningskongene som regjerte i fler århundrer i Norden. Derfor synger vi også i «at fra det høye Sverre talte, talte Roma midt i mot». Vikingene drev iherdig geriljakamp mot Rom da det trengte nordover med Karl den store i spissen rundt 700 e. Kr.

Men dette er også britenes røtter, ikke ned i det romersk katolske kontinent som har angrepet dem gang etter gang og britene har ryddet opp. Vi minner om:

• Magna Chartra fra godt 1100-tallet som knesatte de første grunnleggende fire friheter.

• Spanias uovervinnelige armadaangrep i 1584, men ble knust ved Guds underlige styrelse av storm og uvær.

• Og John Churchill hadde et kjempeoppgjør med Ludvig XIV hær på 100.000 mann utenfor Wien i 1704 da han ville legge hele Europa under seg og gjerne fortsatte nordover fra Sør-Amerika til USA.

• Napoleon satte verden i brann fra 1789 (franske revolusjon og også England skulle knuses, men britenes general Wellington satte en stopper ved Waterloo for den kontinentale krigshisser som «med seir fra Moskva til Cartagena, han dør dog ensom på St. Helena.» 1815. • Admiral Nelson knekte en stor fransk-spanske flåte ved Trafalger 21.10 1805 i et avgjørende slag mot katolikkene.

Da - som nå - stormer romermakten fram igjen med en jesuitterpave i spissen og inn i de protestantiske landene, men britene reiser igjen bust og trekker seg ut av den klamme romermakt - og Norge, Danmark følger etter. Godt er det! Så kan de gamle Nord-Atlantiske allianser med store ressurser og mye felles kultur gjenreises som den islandske president uttaler. Islendingene er også et historiebevisst folk.

En tysker våget seg til å ytre overfor en brite da tyskerne hadde vunnet landskamp i fotball: «Vi slo dere i deres nasjonalsport.» Briten svarte: «Det gjør ingen ting - vi har slått dere to ganger i deres nasjonalsport,» nemlig 1. og 2. v.k.

Innlegget er forkortet. Red.