Produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner foreslås helt fritatt for eiendomsskatt.

Endringene vil ha stor betydning for de mange mindre industrianlegg av ulike slag rundt om i landet, ikke bare de største industrianleggene. Det er også et viktig element i den omleggingen av skattesystemet som må til for å øke investeringene i Norge.

Vi forstår at denne omleggingen vil være tung for kommuner som har hatt svært store eiendomsskatteinntekter fra industrianlegg. Vi mener imidlertid ikke det er en god begrunnelse for å la bedrifter fortsette å betale en eiendomsskatt som i dag har en helt urimelig innretning.

Departementet ber kommunene gi tilbakemeldinger om de konkrete økonomiske konsekvensene og det kan da ligge i kortene at det kan komme forslag om kompensasjon, for eksempel gjennom at kommunene skal få noe av selskapsskatten fra 2017, da endringen blir gjennomført. Kommunene bør derfor avvente behandlingen av høringen i departementet.

Hvorfor har NHO vært kritisk til dagens kommunale eiendomsskatt.

• Slik reglene om den kommunale eiendomsskatten er utformet og praktiseres, skaper den ulike og uforutsigbare vilkår for å drive næring. Flere kommuner innfører eiendomsskatt, til sammen snakker vi om et beløp på størrelse med formuesskatten.

• Kommunene kan i dag blant annet legge eiendomsskatt på «verk og bruk», som kort sagt er produksjonsanlegg. De senere årene har kommunene utvidet denne definisjonen og dermed grunnlaget for eiendomsskatt. I tillegg går de svært langt i å regne maskiner og innredning som en del av eiendommen. Fastsettelsen av eiendomsskatt på verk og bruk skjer dermed på en skjønnsmessig og lite forutsigbar måte:

• Såkalte arbeidsmaskiner skal ikke skattlegges, men tas ofte med i skattegrunnlaget likevel.

• Bruk av «teknisk gjenanskaffelsesverdi» gir takster langt over markedsverdi.

• Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen lovet å «frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». Dette er positivt og et gjennomslag for NHO, men så langt ikke gjennomført.

• Reglene er skjønnsmessige og vilkårlige og praktiseres ytterligere utvidende av kommunene. Resultatet er at det i stor grad er opp til de enkelte takstmenn hvor høy skatten blir. Dette fører ofte til rettstvister med store kostnader for alle parter.

NHO mener likevel at fast eiendom er et hensiktsmessig skatteobjekt hvis skattesystemet legges om.

• NHO ønsker en ny enhetlig eiendomsskatt, men dette må henge sammen med en helhetlig reform der selskapsskatten settes ned til 20 % og formuesskatten fjernes.

• NHO anbefaler at det gjøres en samlet utredning av skattlegging av fast eiendom.

• NHO vil ha like regler for eiendomsskatt og samme retningslinjer for taksering i hele landet. Det taler for statlig eiendomsskatt, eventuelt med et kommunalt element der kommunene har en viss frihet til å regulere satsen.

Hovedelementer i NHOs skattepolitikk

• Skattesystemet må tilpasses den internasjonale utviklingen og styrke fastlandsinvesteringene.

• Vi trenger en mer effektiv sammensetning av skatter — fra veksthemmende selskapsskatt til mindre veksthemmende skatt på konsum og bolig.

• Gode generelle rammebetingelser - mindre særordninger (fradrag/unntak). Selskapsskatt på 20 % styrker investeringene.

• Vi trenger en omlegging fra formuesskatt til bolig- og eiendomsskatt. Boliger og fritidsboliger er underbeskattet.