- Rushtidsavgiften var den vanskeligste saken

— Rushtidsavgiften var den vanskeligste saken, sier Tor Utsogn (Frp).

Ordfører Arvid Grundekjøn (H), varaordfører Jørgen H. Kristiansen (KrF), Tor Sigbjørn Utsogn (Frp) og Odd A. Salvesen (Pp) gjorde mandag opp regnskap for fireårsperioden. Da de ga seg selv de beste karakterer i måloppnåelse, var rushtidsavgiften borte fra regnskapet.

Åstedet var ordførerens sommersted "Pønten" i Kongshavn, der 18 politikere fra de fire partiene i koalisjonen møttes for "å feire en vel gjennomført valgperiode", som det het i invitasjonen. Foran sine partikolleger holdt Grundekjøn (H), varaordfører Jørgen H. Kristiansen (KrF), Tor Sigbjørn Utsogn (Frp) og Odd A. Salvesen (Pp) sine taler, der de gjorde opp sitt regnskap for bystyreperioden.

Vanskelig sak

I november 2011 sa Grundekjøn følgende til Fædrelandsvennen: - Vi avviserrushtidsavgift.

— I valgkampen sto rushtidsavgiften øverst på dagsorden. Dere lovet at uansett hva som skjedde, så skulle det ikke innføres rushtidsavgift. Høyt ut før valget, og rett i bakken etterpå? - Jeg aksepterer ikke den virkelighetsbeskrivelsen, sier Grundekjøn.

— Den viktigste saken var å få orden på økonomien. Når det gjelder rushtidsavgiften fikk vi testet ut hvor langt regjeringen var villig til å gå. Vi fikk en god dialog om bymiljøpakkene og de store løftene som kommer på infrastruktur. Når man velger politikere, må man ha tillit til at vi kan gjøre slike vurderinger, sier Grundekjøn.

— Vi måtte ha et eget møte for å finne ut hva vi skulle gjøre da rushtidsavgiften ble innført. Presset fra sentralt hold var sterkt. Men vi pratet oss sammen, sier Utsogn.

Kameler smaker ikke godt

— Det var en vanskelig sak. Veien til belønningsmidlene, som til sammen var snakk om 285 millioner kroner, gikk gjennom rushtidsavgiften. Skulle vi brutt og laget mest mulig skrik og skrål? Noen ganger må man spise kameler, selv om det ikke smaker godt, sier Grundekjøn.

— Det var nøkkelen til belønningsmidlene og de store bymiljøavtalene hvor det sto om milliarder, mener han, og legger til at den nye regjeringen har lagt opp til en bedre ordning, der måloppnåelse er det viktigste, og kommunene selv står friere til å velge hvordan målene oppnås.

Tøffe takUnder presentasjonen av sitt regnskap roste de fire partiene hverandre med ord som lojalitet, effektivitet og tillit. Samarbeidsavtalen beskriver de som en «klok konstruksjon».

— Hva har vært det vanskeligste i perioden?

— Høydene i Kvadraturen, sanitærbrakken og overnattingstilbud til tiggerne, sier Jørgen Kristiansen.

— Bevilgningene til Sørf. Det skapte mye trykk og indre splid, sier Tor Utsogn til samtykkende nikk fra de tre andre.

— Men vi var enige om å kunne være uenige i de sakene som ikke sto i samarbeidsavtalen. Derfor ble sakene avklart, sier Utsogn.

Arvesølvet

- Før valget i 2011 vurderte Frp og KrF å selge kommunens arvesølv, altså Energiverksfondet som inneholder pengene som var igjen etter aksjesalget i Agder Energi?

— Tanken var å bruke pengene til å nedbetale gjeld, sier Jørgen Kristiansen.

— Vi fikk en sak om dette til politisk behandling, men valgte å beholde det, sier Utsogn.

— Vi er fornøyd med det resultatet, supplerer Kristiansen.

Lengre skjenketid — Før valget i 2011 ville dere ha utvidet skjenketid fra klokken 02.00 til 03.00?

— Hvem sa det, spør Grundekjøn.

- Du. I et intervju på Bølgen og Moi.

— Å? Jeg har aldri hatt noe engasjement for skjenketider. Politisk har jeg et pragmatisk syn på det, sier Grundekjøn.

Tor Utsogn og Fremskrittspartiet ville også utvide skjenketidene. Han bryter inn og beskriver løsningen de fire partiene ble enige om som et godt kompromiss. Og i det samme øyeblikket som Jørgen Kristiansen reiser seg fra stolen for å bidra til avklaringen, sier Utsogn:

— Og så var det et absolutt krav fra KrF for å bli med i samarbeidet, at skjenketiden ikke ble utvidet. Da var gevinstene større på andre områder, sier Utsogn.

Skatten min

- Dere skulle redusere eiendomsskatten. Uten at jeg er en kløpper på tall, så tror jeg at jeg har spart 25 kroner i året på det løftet?

— Nei. Det er mer enn det. Hvis du betaler 10.000 i eiendomsskatt, sparer du 200-300 kroner i året, sier Utsogn.

— Arbeiderpartiet ville øke eiendomsskatten med 48 millioner kroner, sier Grundekjøn.

— Men det er ikke rom for raskere nedgang i eiendomsskatten. Skatten var på 6,5 promille, er nå på cirka 6,2 og skal ned i 6 promille, sier Kristiansen.

— Det viktige er at vi har brutt trenden, sier Utsogn som fremhever at beløpet som betales inn ikke øker, selv om det bygges flere hus.

— Summen ligger fast, det innebærer en ytterligere nedgang, sier han.

- Men dere bygger opp reservefondene til kommunen fremfor å redusere eiendomsskatten?

— Vi er avhengig av å ha reservefond. Vi kan ikke risikere å komme i en situasjon der vi ikke kan betale lønninger, sier Utsogn.

Hvilken opposisjon?

- Etter valget i 2011 lovet opposisjonen at dere skulle få en tøff kamp. Ble det tøft?

— Det har vel egentlig vært ganske stille, sier Jørgen Kristiansen til diskret fnising fra Tor Utsogn og Arvid Grundekjøn.

— Det har ikke vært kamp, i alle fall, sier Grundekjøn.

— De er hyggelige og hjertegode mennesker, sier Utsogn, mens Grundekjøn, Kristiansen og Salvesen humrer.

— Det har vært veldig rolig i Kristiansand denne perioden. Kanskje fordi opposisjonen mener vi har drevet byen godt. De ser vi har gode løsninger, sier Utsogn.

- Siste spørsmål: Er det noe dere angrer på?

— Rusomsorgen, sier Utsogn.

— Vi skulle stått hardere på da departementet ville ha færre tilbydere til rusomsorgen. Det har ført til et smalere tilbud. Ikke minst til dem som slipper ut fra fengslene, sier han.

- Grundekjøn, noe du angrer på?

— Jeg sier som Edith Piaf: Non je ne regrette rien! (Nei, jeg angrer ikke på noe)

- Vi har splittet konstellasjonen

Ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, Mette Gundersen, er tvert uenig med posisjonens avfeiing av de andre partiene.

— De ønsker å skape inntrykk av at vi ikke gir dem kamp, men jeg synes absolutt at vi har fått til splittelse i konstellasjonen. Jeg kan nevne flyktning- og asylpolitikken, tigging, kultursatsing, byutviklingsprosjekter og kommuneplanen for Kvadraturen, for å nevne noen saker der Ap dannet flertall med deler av konstellasjonen.- Når det gjelder ønsket til Høyre om å legge ned skoler, har de heller ikke fått gjort det. Men jeg synes mer interessant at de lovet velgeren å gjennomføre saker de ikke har fått igjennom, som rushtidsavgiften.

— De må gjerne forsøke å le av oss, og skjule egne punkter om hva de ikke har fått til, men når varaordføreren siterer opposisjonen på at vi skal ha sagt at ingen lenger ville bo her, farer han med løgn. Det har vi aldri sagt, og aldri ment, sier Gundersen.

Hun reagerer også på at Pensjonistpartiets Odd A. Salvesen mener det var greske tilstander i kommuneøkonomien under forrige styre, og at det nå er strammet opp.

— Det er historieløst, og direkte feil. Det har til en hver tid vært god styring av økonomien i Kristiansand, også når Høyre har styrt tidligere, sier hun.

- Og hva synes du om styret de siste fire årene?

— De har vært flinke til å holde sammen, og holde Ap utenfor. Derfor har de forringet demokratiet i Kristiansand. Det synes jeg lite om, og jeg kan love at Ap i posisjon vil vise raushet overfor opposisjonen.

Avviser rushtid – ber om penger