Klarer vi det, vil ikke bare Sørlandet bli en aktuell region for etablering av en ny grønn næringsklynge, men hele landet vil bli gitt muligheten til å kunne skape nye grønne arbeidsplasser.

Under årets Arendalsuke blir behovet for nye langsiktige grønne arbeidsplasser diskutert. Det er stor enighet om at Norge trenger grønn vekst, men det er få av de nasjonale politikerne som har klare svar på hvilke nye grønne næringer Norge skal satse på. Politikerne på Sørlandet derimot har et svar. En enstemmig politisk landsdel — bestående av ordførere, stortingspolitikere og fylkesordførere - har uttalt at Norge må satse på klimavennlig lagring av data.

Overskudd av fornybar kraft

To viktige kjennetegn for klimafremtiden er at den bruker fornybar energi - og at den er digital. Norge er - sammen med Island - det eneste landet i verden som har overskudd av fornybar kraft. Våre fornybare kraftressurser gir oss fortrinn andre land kan misunne oss. Vårt overskudd er så stort at vi i dag har de laveste kraftprisene i Europa. Hva skal vi bruke dette fornybare kraftoverskuddet til? Sørlandets svar er: La oss bruke kraftoverskuddet til å bli verdens grønne hukommelse.

Det er stor enighet om at Norge trenger grønn vekst...

Verden trenger en grønn hukommelse. Dataproduksjonen i verden har i dag en vekst på over 10 % årlig. «The Cloud» er ikke en sky som bare svever rundt et eller annet sted i en virtuell verden, den er her, den er fysisk og den bruker store mengder energi. De største datasentrene som nå etableres i våre naboland bruker faktisk mer kraft enn de største industribedriftene i Norge. Og trenden går nå mot å etablere flere slike gigantiske datasentre. I Europa alene, er det forventet at fram mot 2020 vil det kreves 60 nye store datasentre. Investeringene i disse vil være på et tre sifferet antall milliarder kroner, og skape flere titalls tusen arbeidsplasser.

Trenger norsk, grønn kraft

Den stadige økende produksjonen av digitale data har ført til at IKT-bransjen i dag står for større globale klimautslipp enn verdens samlede flytrafikk. Det er derfor databransjen trenger norsk grønn kraft.

I Europa alene, er det forventet at fram mot 2020 vil det kreves 60 nye store datasentre.

I Luleå-regionen i Sverige bestemte Facebook seg i 2011 for å etablere sitt første datasenter utenfor USA. Dette har i etterkant ført til at det har kommet en rekke andre datasentre til området. Det blir i dag anslått at Luleå-regionen i 2020 vil ha fått en ny grønn næringsklynge med mer enn 3 500 årsverk. Dette er arbeidsplasser til drift av datasentre og underleverandører. Men også arbeidsplasser knyttet til forskning og utvikling - noe som ikke minst Universitetet i Luleå har dratt nytte av.

I Regionplan Agder 2020 har fylkeskommunene og kommunene på Sørlandet satt seg felles mål. Et av målene er økt klimavennlig verdiskaping bygd på vårt overskudd av fornybar kraft. Og Sørlandet har mye fornybar kraft. Over halvparten av det forventede nasjonale kraftoverskuddet i 2020 vil komme fra landsdelen. Derfor har Regionplan Agder 2020 startet prosjektet «Grønne datasentre på Sørlandet». Prosjektet så langt viser at regionen har store muligheter for grønn vekst om de rette grep tas:

Grønn klynge

• Sørlandet kan ha etablert en ny grønn klynge i 2025 med;

• 1500 — 3000 faste arbeidsplasser

• minst 30 mrd. i investeringer

• 7-9 store datasentre

• Økt kraftforbruk på ca. 5 TWh årlig

• betydelige regionale ringvirkninger (forskning, infrastruktur, kompetanse)

En enstemmig landsdel, med ordførere, stortingsrepresentanter og begge fylkesordførerne har sendt et felles brev til regjeringen. Her peker våre politikere på to viktige forutsetninger som vi må ha på plass for å kunne få en slik ny grønn næring:

• F oreslå i statsbudsjettet for 2016 å senke elavgiften for grønne datasentre .

• Beslutte at datafiber blir lagt sammen med de nye internasjonale strømkablene .

Internasjonale datafiber

Det første av disse punktene har regjeringen lovet å gjennomføre. Det andre punktet er ennå ikke avgjort. Skal vi bli aktuelle for etablering av datasentre må vi komme på «nett» med resten av verden. Internasjonale datafiber utgjør den globale infrastrukturen som binder verdens datatrafikk sammen. Dette mangler Norge. 85 % av vår internasjonale datakommunikasjon går i dag i én fiberforbindelse via Sverige.

I disse dager planlegger Statnett å legge en ny strømkabel fra Sørlandet til Tyskland. Det er en stor fordel å legge datafiber sammen med strømkabler. Det kan sammenlignes med å legge kabler og rør i en grøft. Den store kostnaden er å grave grøften, ikke nødvendigvis hva du legger ned i den. Å legge datafiber sammen med den nye strømkabelen vil redusere prisen på datafiberen med 60-70 %. Derfor er det så viktig at vi i høst får et vedtak om at det skal legges datafiber sammen med den nye strømkabelen.