Vi er enige med Bergsmark i at subsidier til fornybar energi bør være gjenstand for en grundig og mangesidig diskusjon før de eventuelt iverksettes. Morgendagens løsninger kan imidlertid ikke evalueres ved å bruke gårsdagens tall. Derfor vil vi komme med noen tilleggsbetraktninger.

Prisen på solstrøm

Enova har i løpet av de siste fire årene gjennomført to studier av prisen på solstrøm i Norge. Den første rapporten kom i 2011 og konkluderte med at prisen på solcelleanlegg i Norge aldri ville bli lavere enn 30 kroner per installerte Watt. Bare to år senere kom de med en ny rapport hvor man i analysene opererte med en anleggspris på 18 kr/W for anlegg på næringsbygg. Det er i denne rapporten Bergsmark har funnet sine tall for prisen på solstrøm i Norge. I dag, halvannet år etter den siste rapporten, kan man kjøpe slike anlegg for ned mot 12 kr/W. Om man skal følge Enovas måte for å regne om fra anleggspris til strømpris, tilsvarer dette en strømpris på rundt 1,2 kr/kWh for anlegg i Kristiansand. Dette er fortsatt høyere enn hva norske strømkunder betaler til sine strømleverandører, men gapet minsker.

Enovas tall for prisen på solstrøm har vist seg å være notorisk misvisende og rapportene deres har, med rette, vært kritikkmagneter. Den store svakheten er at man har sett seg blind på dagens (eller rettere sagt gårsdagens) priser og ikke tatt høyde for framtidig prisfall.

Framsynte tyskere

For ti år siden var prisen på solstrøm i Tyskland over 4 kr/kWh. Da var det enkelt å avfeie solceller som altfor kostbart og noe som aldri ville monne så langt mot nord. Tyskerne var imidlertid framsynte og satte i gang støtteordninger for å få markedet i gang og ballen til å rulle. Siden den gang har prisene på solstrøm falt med 13 % i året. Dette tilsvarer at prisen er halvert to ganger på ti år og at solstrøm i dag koster en drøy krone per kWh. Dette gjør solstrøm attraktivt i et land med strømpriser på rundt 2 kr/kWh. Solceller dekker i dag 7 % av Tysklands elektrisitetsproduksjon og andelen er stigende. Med høyere virkningsgrad, smartere monteringssystemer og billigere komponenter fortsetter prisfallet. Halveres prisene en tredje gang er vi nede på nivåer som kan gjøre solstrøm lønnsomt også i her Norge. Om dette tar 5, 10 eller 20 år skal vi ikke spekulere i her, men vi går definitivt spennende tider i møte.

Bergsmark påstår at timeprisen til norske håndverkere må ned på nivå med tyske og italienske snekkere for at solstrøm skal lønne seg i Norge. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Solceller kan, i motsetning til de fleste andre energiproduserende anlegg, integreres i bygninger. Såkalte bygningsintegrerte solcellepaneler har potensiale til å redusere nettokostnaden til både bygningsmaterialer og installasjon gjennom at taktekkerne bruker timene sine på å installere solcellepaneler istedenfor takstein eller annet tradisjonelt taktekke på nybygg. I dag er dette et nisjemarked, og prisene deretter, men potensialet for kostnadsreduksjoner er stort — også i Norge.

Solceller på parkeringsplasser....

Elektrisitetsforbruket i Norge øker og vil i følge NVE fortsette å øke i overskuelig framtid. Hvis vi klarer å produsere noe av denne nye elektrisiteten med solceller montert på parkeringsplasser, takflater eller andre arealer som allikevel er utbygd, kan vi redusere antallet nye fosser og vassdrag som legges i rør eller redusere antall kilometer med anleggsvei som anlegges i naturområder for å sette opp nye vindturbiner. Dette har også en verdi.

Vi tror at solstrøm på sikt vil bli konkurransedyktig i sluttbrukermarkedet for elektrisitet uten subsidier - til og med i Norge og selv om det ikke er det i dag. Dette krever imidlertid at noen er først ute og får ballen til å rulle. Her på Sørlandet har vi mer sol enn i noen annen landsdel - da er det vel rimelig at det er vi som tar utfordringen?