For det første er den ikke vesentlig for staten. For det andre er den diskriminerende: Utenlandske aksjeeiere slipper unna; norske aksjonærer får i realiteten større selskapsskatt enn utenlandske fordi formuesskatten må ses som et tillegg til skatten på norske aksjeselskaper. Dette poenget har ikke kommet godt nok frem i debatten om formuesskatt. Videre bidrar formuesskatten til flere uheldige sideeffekter som ikke kan ignoreres.

Les også: Formuesskatten

Sterk norsk økonomi

Internasjonalt er det ikke vanlig med formueskatt. Sammen med Frankrike, Sveits og Spania er Norge eneste land i Europa med formuesskatt. Økt offentlig gjeld og finansiell krise i mange land i Europa har imidlertid aktualisert debatten om innføring av formuesskatt. Det er imidlertid vanskelig å forstå at de samme argumentene gjelder for Norge, som har en sterk økonomi som følge av vårt «svarte gull». Selv om oljeprisen i dag er sterkt redusert, vil det være mange gode grunner til å forvente en sterk, norsk økonomi i et langsiktig perspektiv. Danmark, Sverige og Tyskland er land som vi ofte sammenlikner oss med. Ingen av dem har formuesskatt. Poenget er at formuesskatten er diskriminerende sett i lys av at norske investorer — i motsetning til utenlandske - må ta ut utbytte fra sine bedrifter for å dekke formueskatten. I verste fall må norske investorer selg deler av sin aksjeportefølje for å kunne betjene formuesskatten. Man bør stimulere norsk privat eierskap, ikke det stikk motsatte!

Ytterligere reduksjon vil bidra til internasjonal harmonisering.

Mye tyder på at skatten på norske aksjeselskaper er på vei ned. Scheel-utvalget, som leverte sin rapport i desember 2014, foreslo å sette ned selskapsskatten på alminnelig inntekt til 20 prosent for både selskaper og personer. For 2016 ble det riktig nok kuttet noe, dog ikke mer enn til 25 prosent. Ytterligere reduksjon vil bidra til internasjonal harmonisering. Men dette må også ses i sammenheng med at formuesskatten i realiteten kommer i tillegg til selskapsskatten.

Sikre arbeidsplasser

Poenget kan illustreres med et enkelt talleksempel fra en tenkt bedrift hvor de norske aksjonærene er i formuesskatteposisjon, og mer eller mindre er tvunget til å ta ut utbytter for å betjene formuesskatten (alternativet kan naturligvis være opptak av lån). Dermed forringes selskapets egenkapital, og muligheten til å skape sikre og lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden, begrenses.

Anta at selskapet har en egenkapital på 100 millioner som i all hovedsak er børsnoterte aksjer som i dag vurderes til virkelig verdi når skattepliktig formue beregnes. Etter skatt er det rimelig å kreve 8 prosent avkastning på investeringer i børsnoterte aksjer (før skatt tilsvarer dette omtrent 11 prosent). Med skattesatsene for 2015 betyr det at selskapets aksjonærer vil måtte ta ut et utbytte på 850.000 (0,85 prosent av 100 millioner kroner) for å betjene selve formuesskatten. I tillegg er det nødvendig å ta ut 314000 ((850000/0,73)*0,27) for å betjene skatten på utbytte. Totalt er det altså nødvendig å tappe bedriften med 1.164.000 for å betjene den årlige formueskatten.

Vedvarende «diskriminering» av norske investorer/kapitaleiere på grunn av høyere skatt enn for utlendinger, vil kunne føre til økt utflytting av kapitaleiere.

Dette innebærer at aksjonærene sitter igjen med litt i overkant av 6,8 millioner av et overskudd før skatt på nesten 11 millioner. Faktisk skattekostnad blir 37,6 prosent (4123000/10959000). Dette viser at når man ser formuesskatten i sammenheng, som det er naturlig å gjøre for selskaper hvor aksjonærene er tvunget til å ta utbytte til å betjene den, vil dagens skattetrykk ikke være på 27 prosent, men betydelig høyere. Dersom avkastningen på investert kapital av en eller annen grunn blir lavere enn det vi har definert som «normal» avkastning i eksemplet vårt, vil konsekvensen være at reelt skattetrykk øker. Dersom beskatningen av utbytte øker i fremtiden, som det ser ut til, vil dette også bidra til at det reelle skattetrykket øker i fremtiden for norske aksjonærer.

Økt utflytting av kapitaleiere

Norge kan miste verdifull kompetanse og kapasitet for omstilling. Vedvarende «diskriminering» av norske investorer/kapitaleiere på grunn av høyere skatt enn for utlendinger, vil kunne føre til økt utflytting av kapitaleiere. Norske investorer har ofte mest fokus på Norge og investerer derfor kompetanse og kapital i norske bedrifter. Formuesskatt vil derfor i fremtiden kunne medføre redusert investering i Norge, noe vi slett ikke er tjent med.

Har man en gjeld på omkring 50 - 70 prosent av eiendommens virkelige verdi, vil grunnlaget for formuesskatten typisk bli null.

Eiendelene som inngår i grunnlaget for beregningen av formueskatten, verdsettes til dels svært ulikt. Bankinnskudd og børsnoterte aksjer vurderes til markedsverdi, eiendommer lavere. Dette hemmer risikovillig kapital og børsnotering av aksjeselskaper, samt sparing i børsnoterte aksjer og liknende verdipapirer. Siden gjeld også vurderes til markedsverdi, vil dette gi insentiver til å vri norske investeringer fra arbeidsplasser og over i fast eiendom. Hvis man samtidig finansierer dette med lån, vil det gi en skattepliktig formue godt under markedsverdi. Har man en gjeld på omkring 50 - 70 prosent av eiendommens virkelige verdi, vil grunnlaget for formuesskatten typisk bli null. Problemet er at utformingen av skattesystemet er med på å vri investeringer over i fast eiendom fordi dette gir lav formueskatt - mens man i stedet bør stimulere til at det investeres der hvor avkastningen er størst på lang sikt.

Sett i lys av at Norge, som mange andre land, står overfor et behov for omstilling, er et slikt skattesystem også uheldig. Man bør åpenbart stimulere til at norske investorer investerer der avkastningen er størst. Dette gir også de tryggeste arbeidsplassene, slik at alle bør være tjent med at formueskatten fjernes.