Venner er noen som står oss nær, men som vi ofte unnskylder, overser mangelfulle sider ved, støtter og bekrefter, heller enn å konfrontere dem. Å kombinere vennskap og kritikk er noe vi sjeldent forbinder med hverandre, men det forholder seg snarere tvert om. Den oppriktige venn er en venn vi kan stole på og som til tross for at han presenterer andre oppfatninger, er det kritiske speilet som holdes oppe for oss langt mer verdifullt enn den servile vennens alltid støttende meninger.

I min kronikk nylig, «Vi kan ikke være bekjent av dette» skriver Daniel Nordgård i et tilsvar, «Hvorfor kritiserer man Cultiva for å være Cultiva?» Der hevder han at «Det er vanskelig å være uenig i at det trengs penger til fattigdomsbekjempelse. Men spørsmålet er om Cultiva er riktig adressat for å løse fattigdom i Kristiansand?»

Nordgård griper, etter min oppfatning, fast i vedtektene til Cultiva og tolker: «Ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst, kultur og kunnskapsinstitusjoner...som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer»,- som om de skulle være sakramenter hugget i stein og som følgelig ekskluderer tiltak rettet mot fattigdomsbekjempelse.

Verre blir det å fastholde en slik rigorøs tolkning av vedtektene når praksis til Cultiva viser noe ganske annet. Å sikre gode levekår i Kristiansand er et helt grunnleggende premiss og den bærende intensjonen ved opprettelsen av Cultiva. Opplagt er blant annet etableringen av «Kraftverk» i den tidligere katedralskolen med på å skape gode levekår for studentene i Kristiansand, i likhet med investeringen i hockeyhall som i sin tid bidro til å utvikle «gode levekår» for hockeyidretten og slik sikre arbeidsplasser gjennom å skape en attraktiv by. Ingen av disse investeringene strider mot vedtektene til Cultiva, i motsatt fall ville Lotteri- og Stiftelsestilsynet straks melde sin ankomst med sin portefølje av stive blikk, lovbøker og paragrafer. Dette skjedde da investeringen på flerfoldige millioner Cultiva foretok i Kilden Teater og Konserthus ble kjent ulovlig.

Det meldes om flere tapte generasjoner. Der er vi heldigvis ikke i Norge og i Kristiansand, ennå.

Nei, Cultiva kan ikke alene løse familiefattigdommen i Kristiansand og skal slett ikke stille seg i køen for å dele ut matvarer og almisser. Men Cultiva kan bidra gjennom ulike initiativer og støtte tiltak som har til hensikt å forebygge varig sosial utstøting og reproduksjon av fattigdom. Styret i Cultiva trenger ikke lete lenge på kryss og på tvers av kontinentet før de raskt vil oppdage at det er etablert en rekke institusjoner og «kompetansesentra» som nettopp har lykkes i å fremme integrering og forebygge strukturell fattigdom. Og slike tiltak kan opplagt også gjøres ved å mobilisere og stimulere kunst og kulturarbeidere til dette samfunnsoppdraget. Forskning og forskningsresultater på feltet mangler det heller ikke. Som vi alle vet er den strukturelle fattigdommen i enkelte land i Europa allerede som støpt i armert betong. Den har kommet til et punkt hvor den er svært vanskelig å bevege. Det meldes om flere tapte generasjoner. Der er vi heldigvis ikke i Norge og i Kristiansand, ennå.

Frivillige, ideelle og dedikerte organisasjoner er heller ingen mangelvare i Kristiansand. De har hatt skoen på lenge og vet nok hvor den trykker. Det vil overraske hvis ingen av disse aktørene har ideer og konkrete forslag som kun trenger finansiell støtte eller ekstern kompetanse for å kunne realiseres. Cultiva kan med sine kapitalressurser, erfaring og kompetanse utløse kreativitet og sosialt og kulturelt entreprenørskap. Dette trenger ikke komme i motsetning til eller bidra til å måtte nedprioritere andre samfunnsoppdrag som ligger til Cultivas portefølje.

Cultiva må, for å orientere seg riktig i bysamfunnet ha et skarpt blikk rettet mot det sosiale kompasset og være fleksibel og pragmatisk i møte med terrenget og korrigere kurs og bruk av virkemidler når det er påkrevd. De økonomiske og politiske konjunkturene er dynamiske og ofte uforutsigbare. Det er nettopp da stiftelser med et bestemt formål har sin berettigelse og styrke. De skal ha et fast anker i samfunnsmalmen og være robuste nok til å ikke la seg forelede av populistiske og popsmarte stemninger. Formålet eier stiftelsen og Cultiva rapporterer til evigheten.