Det kan også være gode grunner til å be om en ekstern evaluering av Cultiva, slik Bjørn Lerdal foreslår i sitt debattinnlegg i Fevennen, eller en omdømmeevaluering som Terje Næss tar til orde for i samme avis. Begge deler kan være fornuftige, men det legges noen premisser for debatten som bør legges vekk for en mer konstruktiv diskusjon.

For det første, hver gang Cultiva skal diskuteres settes investeringer i kunst og kultur opp som en motsetning til finansiering av idrett, helse og bred inkludering. Dette kommer ofte når penger til kunst og kultur diskuteres, men særlig i forbindelse med Cultiva. Og leser man Fevennens debattinnlegg, eller hører på enkelte innlegg i bystyresalen kan man få inntrykk av at det ikke finnes penger til idrett og at dette skyldes pengene som gis til kunst og kultur.

Men dette er jo ikke riktig.

Satsing på kunst står ikke i veien for idretten og idrett har blitt satset på av Kristiansand kommune i lang tid. Ifølge Telemarksforsknings Idrettsindeks er anleggstettheten per innbygger i Kristiansand kommune betydelig høyere enn kommuner vi liker å sammenlikne oss med, som Stavanger, Tromsø, Trondheim, Bærum, Bergen og Oslo. Kristiansand bruker mye penger på idrett. Og mer skal brukes. Ser man på Kristiansand kommunes økonomiplan 2023-2026 og investeringene innen Kultur og Innbyggeridalog, er nærmest samtlige investeringer innen idrett. Løfter man blikket og ser på Spillemidlene som fordeles nasjonalt ser man at idretten blir tilgodesett med 64% av pengene, mens kulturformål får 18%, samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner får 18% og helse- og rehabiliteringsformål gis 6,4% av pengene. Idretten får betydelige ressurser lokalt og nasjonalt, både fra det offentlige og fra det private. Kanskje burde man i større grad diskutere hvordan disse midlene disponeres og hvorvidt de treffer målene?

For det andre, idretten har ikke monopol på helse. Idretten, eller dem som ofte taler på vegne av idretten, har en tendens til å ta monopol på helsegevinsten denne har. Og det er klart at fysisk aktivitet har udiskutable helsegevinster.

Men idretten er ikke alene om å bevege folk. Og den er ikke alene om å ha en beviselig effekt på helse og levekår. Her finnes det store mengder forskning som viser kunstens betydning for helse. Hvis man vil ha en gjennomgang av noe av denne forskningen kan man ta en titt på det anerkjente tidsskriftet The Lancet og deres samarbeid med Verdens Helseorganisasjon rundt serien Health Benefits of the Arts. Eller man kan ta en titt på forskningen som skjer ved Fakultet for Kunst på UiA. Kunst og kultur har stor helsemessig effekt ved at den får mennesker til å flytte på seg, mentalt og fysisk, og det begrenser seg ikke til barn og unge, men gjennom et helt livsløp. Man kan gjerne være uenige i at det skal investeres i kunst og kultur, men vi må slutte å diskutere investeringer i kunst som om dette står i motsetning til tiltak for helse. Det begrenser helse til oksygeninntak og BMI.

Diskusjonen rundt Cultivas strategier og bevillinger er viktig. Men det er noe merkelig over en debatt som kritiserer Cultiva for å gjøre det Cultiva skal gjøre, det som står i formålsparagrafen. Cultiva skal sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand gjennom støtte til kunst-, kultur- og kunnskapsprosjekter. Den siste delen er helt sentral. Likevel blir den alltid utelatt i diskusjoner rundt Cultiva. Man diskuterer Cultiva som om formålet kun er å skape nye arbeidsplasser og gode levekår. For mye av debatten som føres rundt Cultiva bærer preg av å være en omkamp på selve stiftelsen. Den bærer preg av å være en forlenget kritikk av at stiftelsen ble opprettet for å investere i kunst-, kultur- og kunnskapsprosjekter, og den preges av å pålegge Cultiva oppgaver som ikke ligger innenfor formålet. Det er vanskelig å være uenig i at det trengs penger til fattigdomsbekjempelse og sosial utestenging. Men spørsmålet er om Cultiva er riktig adressat for å løse fattigdom i Kristiansand?

Bølgen av fattigdom som vi ser i dag er koplet til endringer vi kjenner til, slik som økte strømregninger, inflasjon, høyere renter og arbeidsledighet som følger av disse. Det er tre åpenbare adressater for fattigdommen vi ser i byen vår: Støre-regjeringen, Stortinget og bystyret i Kristiansand kommune. Kanskje er det slik at fokuset på Cultivas prioriteringer bidrar, bevisst eller ubevisst, til å ta vekk fokuset på det ansvaret som ligger hos våre folkevalgte og effektene av den politikken som føres.

Cultiva var et modig prosjekt da det ble opprettet av Kristiansand kommune i 2000 og Cultiva har bidratt til prosjekter og investeringer som ikke ville vært mulige uten stiftelsen. Noen investeringer har vært mer vellykkede enn andre. Kilden mottok 340 millioner, en investering som sin tid ble kritisert fra flere hold for å ha for lite kundegrunnlag, for å være for snevert og for lite folkelig. Nylig kunne Kilden melde om til sammen 2 millioner solgte billetter siden oppstarten. Teater- og Konserthuset har 850 forestillinger i året med en stor bredde i uttrykk, innhold og publikum. Cultivas investering i Kilden har sørget for å bevege veldig mange av Kristiansands innbyggere.

Til sammenlikning har Cultiva også investert 27 millioner i Start og Sør-Arena. Det samme har private investorer (78 millioner til Start en Drøm), Sparebanken Sør og Kristiansand kommune (107 millioner i gjeld på Sør Arena). Dette er investeringer som gir Kristiansands innbyggere 15 forestillinger i året (Obos ligaen), pluss noen cup-kamper. Sett i lys av publikumsoppmøte på disse kampene og sett i lys av de siste dagers nedturer med IK Start, må Kilden sies å være en vellykket investering, både i lys av befolkningens bruk av den og kvaliteten på det som leveres. Det samme vil mest sannsynlig være tilfelle også for Kunstsilo.

Cultiva trenger en debatt som i større grad bygger på formålet til stiftelsen og i større grad diskuterer hva slags kunst- og kunnskapsprosjekter det burde satses på. I mindre grad trenger vi en debatt som i bunn og grunn stiller spørsmål ved selve ideen med Cultiva.

For ordens skyld, Universitetet i Agder har nylig mottatt et større tilskudd fra Cultiva hvor jeg står som prosjektleder gjennom min jobb ved UiA.