Spørsmålene er mange; Hvordan er levekårene i Agder? Har vi egder det bedre, like bra eller dårligere enn innbyggerne i andre landsdeler? Hvordan har levekårene våre utviklet seg over tid? Og ikke minst: hva legges det vekt på når man beskriver og definerer levekårene?

Ifølge Anders Barstad, sosiolog og forsker ved Statistisk sentralbyrå, kan levekårsbegrepet virke diffust og vanskelig å gripe tak i. Det er et sekkebegrep som neppe kan defineres helt presist.

Hvordan vi vurderer levekårene endrer seg i takt med velferdsutviklingen. Gode levekår betyr ikke det samme i dag som i 1950-årene. Hva vi legger i gode levekår, blir også påvirket av kulturelle verdier og verdimessige oppfatninger om hva som definerer «et godt liv».

Hvordan kan vi på en god måte beskrive levekår, og er det et surt eller søtt Sørland som treffer best? Det er en vanskelig øvelse

Levekår defineres gjerne ut ifra hva som er mulig å måle, enten gjennom objektive mål eller subjektivt gjennom selvrapportering om hvordan man opplever tilværelsen slik folkehelseundersøkelsen er. Det er vanlig å beskrive levekår ved hjelp av mål for enkeltpersoners situasjon på en rekke områder, for eksempel utdanning, arbeids- eller livssituasjon, inntekt og økonomi, kunnskap, helse og livskvalitet. Men levekår har også en kollektiv side og kan gjelde trekk ved nærmiljøet. Boforhold, tilgang til ulike offentlige og private aktiviteter og tjenester, som eksempelvis helse- og omsorg- og kollektivtilbud er her av relevans.

Så hvordan kan vi på en god måte beskrive levekår, og er det et surt eller søtt Sørland som treffer best? Det er en vanskelig øvelse, med mange mulige innganger. Derfor vil det alltid kunne komme kritikk mot ulike fremstillinger. Et eksempel er da vi i Agder fylkeskommune i samarbeid med NAV Agder gjorde en sammenstilling av data basert på levekårsindikatorer i rapporten «Surt liv på det blide Sørland» fra 1993, og så langt det lot seg gjøre sammenlignet dem med oppdaterte data.

Status for Agder i 2022 var omtrent som i 1993. Målt opp mot landet kom vi bedre ut på sosialstatistikk og helsestatistikk. De strukturelle data var nokså like, mens trygdestatistikken i fylket vårt hadde hatt en negativ utvikling. Av de strukturelle dataene kom det frem at Agder hadde noe lavere sysselsettings- inntekts- og utdanningsnivå og høyere andel deltidsarbeidende kvinner enn landet som helhet. Andel kvinner som jobber 80 prosent eller mer hadde økt, men Agder lå likevel klart under landsgjennomsnittet.

I sammenstillingen ble det også vist til tall fra 2020 og 2021 hvor Agder hadde høyest andel i landet av brukere av beroligende- og sovemedisin, mottakere av uføretrygd (18-67 år) og arbeidsavklaringspenger. Spedbarnsdødeligheten var betydelig redusert, men dette gjaldt også for resten av landet.

En annen inngang for å vurdere levekårene i Agder er å benytte spørreundersøkelser som for eksempel Folkehelseundersøkelsen i Agder og Ungdata. Høsten 2023 ble Folkehelseundersøkelsen i Agder gjennomført for tredje gang. I motsetning til rapporten «Surt liv på det blide Sørland» forteller data fra disse undersøkelsene oss hvordan enkeltmennesket opplever tilværelsen og livet sitt.

Hovedinntrykket fra folkehelseundersøkelsen er at folk i Agder stort sett sier at de har det ganske bra. Bortimot tre av fire egder svarer at de trives godt i nærmiljøet og har god helse. Livskvaliteten er grei, folk opplever lokalsamfunnet som trygt og de fleste egder stoler på hverandre. Det meste blir rapportert som bedre blant de som har høyere utdanning, og mange ting blir også bedre med alderen.

Når vi sammenligner tall fra samme undersøkelse i 2019, viser det store bildet likevel at flere resultater går i feil retning. Eksempelvis øker andelen egder med psykiske plager og flere opplever redusert livskvalitet. En større andel av oss mener at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i det daglige: fra 20 prosent i 2019 til 27,5 prosent i 2023.

Det er ikke bare i Agder det er registrert ugunstige endringer i livskvalitet og subjektiv helse de siste årene. Tall fra andre undersøkelser tyder på at tilsvarende negative endringer også har funnet sted i andre fylker og i landet som helhet. Endringene som Folkehelseundersøkelsen i Agder viser, er sannsynligvis del av en negativ utvikling som har funnet sted over hele landet. Det er med andre ord en vanskelig øvelse å beskrive levekårene i Agder som helhet. Her har vi vist til to ulike innganger som gir oss noen svar.

NB: I juni 2023 ble felles nettsider med statistikk og fakta om Agder lansert. Her presenteres statistikk fordelt på 10 hovedtema, alle relevante for vurdering av levekårsutviklingen i Agder. På Agdertall.no kan man også finne tall og statistikk fra Folkehelseundersøkelsen i Agder og Ungdata – God lesing!