Vindkraftselskapet Zephyr AS er eid av Østfold Energi og Vardar (fra tidligere Buskerud fylke). Men er det virkelig så mange fordeler som Zephyrs kommunikasjonssjef Eivind Fjellstad hevder – og hva er det han ikke nevner?
Mens eierkommunene til Å Energi (tidligere Agder Energi og Glitre Energi) så seint som i mai i år vedtok nei til vindkraftsatsing i selskapet, vil altså Zephyr bedrive en slags kommunal kannibalisme og bygge ned Agder-naturen. De har gjort lignende før. De stod bak utbyggingen på Haramsøya mot innbyggernes vilje og med store konsekvenser for fuglefredningsområder, brønner og befolkningens helse og trivsel. Det er kanskje på tide å minne om Fredrik Solvangs utbrudd i NRKs Debatten i 2019: «Kanskje det folk bare rett og slett er imot, er at vi skal ødelegge norsk natur for å produsere strøm til andre deler av Europa?».
Ønsker å bygge vindkraftverk
For Zephyr er det fristende å bygge ny energi i landets dyreste strømregion NO2, tilsluttet utenlandskabler med kapasitet til å eksportere mesteparten av regionens kraft og markedsmessig en del av «Hansaregionen». Grunneier hevder at «noen må si ja om vi skal få til grønn energi i Norge» – og blottstiller samme forretningsmodell som rundt 2019, da motstanden ble stor. Prosjekter starter med gunstige og hemmelige avtaler med grunneiere, overdrysset med «grønt», «arbeidsplasser» og «plikt» – og gir kraftig overrepresentasjon av små kommuner med svak økonomi og gjerne har lite saksbehandlingsressurser.
Første spørsmål burde faktisk være: Er det avsatt areal til vindkraft i kommuneplanens arealdel? Svaret er nei. Og kommunen har tidligere sagt tydelig nei! Men nå har utbygger et nytt ess i ermet for dispensasjoner og unntak: De tilbyr «Kraft til kostpris» for innbyggere, næringsliv og kommune. Kan plutselig lokal energiproduksjon prioriteres og selges billig lokalt? Også når vinden ikke blåser?
FN har identifisert tre like alvorlige kriser: Naturmangfold, Forurensing og Klima. Naturavtalen fra desember 2022 sier at vi må stoppe nedbygging av natur nå, verne minst 30 % og dessuten restaurere 30 % av det vi alt har ødelagt. Når grunneier sier prosjektet vil «berøre få mennesker og ødelegge lite av naturen i et område med skrinn skog», er det kunnskapsmangel. Det er få inngrep og flere naturreservater i områdene rundt, disse eksisterer ikke i et vakuum. Når Zephyr omtaler hvordan «vindmøller påvirker fuglelivet» er det banaliteter som antall registrerte drepte fugl per turbin per år i et annet anlegg og framtidige tekniske muligheter for varsling. Direkte kollisjoner mellom fugl og vindturbin er ett av en rekke konsekvensområder.
CO₂-regnskap med kort tilbakebetalingstid er basert på at vindkraft erstatter kullkraft, men dette stemmer jo ikke for kommune og lokalt næringsliv som «skal få kraft til kostpris»? Vindkraftens CO₂-regnskap har dessuten kraftig underrapportering av utslipp forbundet med mineralutvinning, ifølge nye rapporter. Utslippene forbundet med terrenginngrep kan også være svært store, ifølge NRK-artikkelen «Ikke så bra for klima som vi tror». Klimabomben i enhver turbin, isolasjonsgassen SF6, en av verdens kraftigste klimagasser, burde kanskje nevnes. En betydelig andel driftsavbrudd i vindturbiner skyldes brann og resulterer i alvorlig forurensing. En nylig utgitt rapport fra Miljødirektoratet bekrefter dessuten at vindkraft er en større bidragsyter til mikroplastforurensing enn bransjen selv har rapportert. Det innrømmes at resirkulering av blader, bestående av epoxy med problematiske hjelpestoffer og overflatebehandling, er utfordrende å resirkulere. Faktisk.no konkluderer: «Det koster for mye. Billigere å grave ned.» Utrangerte vindturbinblader blir et gigantproblem.
Det Zephyrs kommunikasjonssjef også styrer unna er verditap for eiendommer inntil 6 km fra vindkraftanlegg. Noen eiendommer blir umulige å selge og kommer ikke engang med i statistikken. Grunn- og konsesjonseieres overskudd er altså på andres bekostning! Dette er ødeleggende for samhold og bolyst. Gautestad har mange hytter, og verdien av turområder og eiendommer vil forringes kraftig. Sprengninger, veier, iskast om vinteren, støy. Selv nattehimmelen vil bli ødelagt grunnet blinkende signallys. Støyproblemer grunnet geologi/geografi når langt utenfor NVEs anbefalte minsteavstand til bebyggelse. Størrelse og plassering av turbiner vil dessuten gi betydelig reduksjon i landskapsverdier for nabokommuner.
Innbyggere og politikere må få informasjon om ulempene! Fred. Olsen måtte dra sin vei fra Evje, det samme bør Zephyr – bort fra Agder! Og så forventer vi en energipolitikk som ivaretar natur og samfunn.