Vi har flere prosjekter i Agder som vi ser på, og vi registrerer både støtte og motstand. Vindkraftverk utløser ofte mye lokal debatt, og det er bra. Store beslutninger skal debatteres grundig. Dessverre er debattene ofte preget av unøyaktigheter. I den anledning ønsker vi å svare på Nils-Axel Lundeviks innlegg «Vindmøller og kraftkabler – et kostnads og miljøproblem».

Lundevik skriver: «tar man i betraktning hele bildet fra utvinning av råstoff, produksjon, transport, utsprengning av landarealer, vedlikehold, og ikke minst destruksjon, så vil CO2-utslippet være betydelig større enn hva myndighetene, kraftselskapene, og produsentene liker å fortelle oss».

Våre leverandører har kontroll på sine utslipp i løpet av produksjons- og installasjonsprosessen og oppgir disse til utbygger i kjøpsprosessen. Dette legges deretter inn i beregningen av vindkraftverkets CO2-regnskap. Moderne vindkraftverk produserer enorme mengder med grønn energi, og går i pluss på CO2-regnskapet i løpet av kort tid. Vi vil derfor gjerne se utregningsmetoden Lundevik har brukt. Ifølge NVE er det vindkraft som sammen med kjernekraft, gir lavest utslipp av CO2 med 13g CO2 per kilowattime som produseres over livsløpet.

Vi i Zephyr deler Lundeviks bekymring for mikroplast, det burde alle gjøre. En moderne vindturbin slipper ut ca. 150-200 gram mikroplast per turbin per år, ifølge NVEs faktagrunnlag for vindkraft på land. Dette er tall bransjen aktivt prøver å få ned. Til sammenligning slipper åtte vindturbiner ut cirka like mye mikroplast som en privatbil. Turbinblader lages for øvrig av omtrent samme materiale som fritidsbåter. Vi tror derfor det er mange gode tiltak mot mikroplast som godt kan iverksettes parallelt for å få ned utslipp.

Lundevik bekymrer seg også for hva som skjer når vindkraftverk skal resirkuleres. Dette er et viktig felt som det jobbes med på industrielt nivå. Stålet i tårnet og turbinen resirkuleres. Kompositten i bladene er utfordrende å resirkulere. Flere produsenter med å utvikle prosesser slik at bestanddelene i turbinbladene kan brukes om igjen og om igjen. Her forventer bransjen stor utvikling framover. I dag blir kompositten blant annet tilsatt betong som granulat eller blir til terrassebord eller randonneski.

Han spekulerer også i hvordan vindmøller påvirker fuglelivet. Det er det ikke nødvendig å spekulere i – det vet vi mye om. NVEs faktagrunnlag om vindkraft på land går nøye gjennom de ulike faktorene som påvirker fugler i forbindelse med bygging og drift av vindkraftverk. Forskning på vårt kraftverk på Guleslettene, utført av NINA, konkluderer med at hver turbin i snitt dreper i underkant av fem fugler per år. Guleslettene ligger midt i et fugletrekk og det passerer ca. 10 millioner fugler gjennom vindkraftverket per år. Men andre steder er tallene annerledes, dette avhenger av vindkraftverkets plassering, lokale fuglearter og så videre. Bransjen ønsker uansett at dette tallet skal ned mot null og det jobbes derfor med en rekke tiltak for å redusere påvirkning på fugl, for eksempel ved å endre utseendet til turbinene og mulighetene for å varsle fuglene med lys eller lyder. Det jobbes også med å utvikle løsninger der man bruker radar for å detektere fugler på kollisjonskurs, slik at man kan stoppe turbinene i tide.

Lundevik skriver at «uttalelser som at kraftproduksjon fra vindmøller er bærekraftig, miljøvennlige, og CO2 nøytral, er løgn.» Vi forstår ikke at Lundevik lander på denne konklusjonen og viser derfor til NVEs kunnskapsgrunnlag for vindkraft på land.

Vindkraft er nettopp bærekraftig, miljøvennlig og går i kraftig pluss i CO2-regnskapet. Vindkraft er i tillegg den energikilden som det er raskest å bygge ut og som gir den billigste kraften, ifølge NVE. Vi hilser all debatt om vindkraft velkommen, men forventer at den er faktabasert og ryddig. Å ha NVEs faktagrunnlag om vindkraft på land som et grunnlag for videre debatt, mener vi er klokt.