Forstå meg rett, det er tydeligvis en gruppe ungdom som nå ser ut som de drar den langt over grensa, disse må vi få kontroll på.

Sånn har det alltid vært og sånn vil det nok dessverre alltid være.

Men nå er det viktig å holde tunga rett i munnen!

For det at det finnes ungdom som ikke klarer holde seg på rett side av loven, betyr ikke at all ungdom som vanker på Grim, i byen eller i andre bydeler skal skjæres over en kam.

Ett eller annet sted på veien må vi spør oss, hva er det som gjør at vi ikke klarer å forebygge?

Hvor i kommunikasjonen og samspillet mellom unge og autoriteter er det at vi feiler?

Ungdommen vår er nemlig et resultat av det miljøet de vokser opp i og her er det jo vi voksne som har ansvaret. Ungdommen blir jo ikke bare til på veien!

De formes av hvert eneste menneske de møter, hver eneste institusjon og ikke minst hvordan autoriteter møter dem.

Det krever en hel landsby sies det, og det stemmer nok veldig godt.

Vi kommer til kort!

Og istedenfor å grave litt dypere og finne ut hvorfor det skjer, kaster vi oss heller inn i en debatt om hvor respektløse og fæle Ungdommen har blitt.

Det er jo tidenes ansvarsfraskrivelse!

Man kan da umulig sove godt om natta vel vitende om at ansvaret er lagt på ungdommens skuldre og at en sprut med pepperspray er de voksnes tilsvar.

Vi burde heller ta en titt i speilet og si; vi er de voksne og det er vårt ansvar!

Hvordan skal vi reparere og hvordan skal vi forebygge videre?

Hvordan kan vi skape en arena der barn og unge opplever trygghet og en genuin interesse for dem som person uavhengig av hvem de er, hvor de kommer fra og hvem de henger med?

Hvordan snakke deres språk, hvordan bygge gode relasjoner og hvordan skape ett nett som fanger opp de som av en eller annen grunn trår galt uten å tråkke på verdier og egenfølelse?

Vi kan så mye bedre enn pepperspray på boks!