Men først: Ja, jeg vet om personvernet, jeg vet om presseetikk og vær varsom plakaten. Jeg vet at man ikke skal stigmatisere. Målet helliger ikke alltid middelet…. Jeg ønsker heller ikke å fremstå som besserwisser.
Jeg ønsker at dere leser fortsettelsen slik:
Fra en pappa som bryr seg.
Fra en pappa som har barn midt i målgruppen.
Fra en pappa som har våknet og åpnet øynene, mer.
Denne debatten begynte med to pappaer som har tatt saken til media, for at alle vi foreldre skal våkne og for at ungdommen kan gå mer i seg selv. Det har de klart. Denne saken/debatten tror jeg har vært diskutert i mange hus og hjem denne påsken. Det bør faktisk alle ansvarlige foreldre takke dem for.
La det være hevet over enhver tvil; disse to profilerte pappaene Mosvold og Gundersen hadde aldri tatt saken ut i media hvis ikke de var 110% sikre. Jeg kjenner og har snakket med dem. Det mangler ikke på dokumentasjon. Men de kan ikke fremlegge den informasjonen, da de ikke ønsker å henge ut personer, men opplyse oss foreldre. De to pappa’ene er også blitt kontaktet av foreldre «fra bussen» som har takket dem.
At Mosvold og Gundersen er kristne, at de er forretningsmenn, hva har det med denne saken å gjøre? At de ønsker å være moralens voktere? At de ønsker å være «besserwissere».
Ærlig talt, det er en total belastning for dem og deres familier å stå i dette nå. De har jo ikke «kjøpt» seg plass i media, for å skrive dette! Hvorfor skulle de det? De gjør dette for å vekke «oss alle».
Nå har jeg lest en del av det som er kommet frem i andre innlegg de siste dagene, i sosiale kanaler vedrørende denne saken. Det som forbauser meg mest, er at det er voksne/foreldre til ungdom i målgruppen som går hardest ut! Det virker som om det er en fornektelse og at man bruker alle titler i signaturene for å så tvil?
Det har blant annet vært artikler signert rusforsker(e), journalist ifht. etikette, leger, andre meget profilerte næringslivsledere. Felles for dem alle, etter min mening, er at de går etter å «ta» Mosvold og Gundersen fremfor å angripe problemet. Det kan virke som om flere bruker denne debatten til fremsnakke den nye rusreformen. Det er ikke greit, det er en annen debatt.
De aller fleste innlegg har gått på dette, de aller fleste kommentarer har gått på dette: Bagatellisering. For eksempel så har vi gjentatte ganger blitt forklart at alkohol er verre enn kokain. For meg fremstår det som bagatellisering av narkobruk.
Så må vi også forholde oss til at alkohol er lov og at narkotika er forbudt i Norge. Dette er ikke en debatt om rusreformen, det er debatt om å vekke naive foreldre. Det mener jeg var intensjonen til Mosvold og Gundersen.
Svært få innlegg har tatt fatt i; hva kan vi gjøre i sammen, som voksne/foreldre, for å minimere utfordringen vi har i samfunnet med vår oppvoksende generasjon? Politiet prioriterer ikke lenger å kroppsvisitere ungdom for narko, så av den grunn vil det muligens bli rapportert mindre inn og annen «forskning» vil nok muligens gå ned. Det betyr ikke at problemet er gått ned.
Hva om alle heller hadde brukt sine flotte iboende voksen-/foreldrekvaliteter til å strekke ut en hånd, hjelpe på en måte, fremfor å så tvil. Dette angår oss alle, ikke bare foreldre og ungdom på denne bussen. Alle foreldre til ungdommer.
Jeg har selv ungdommer, derfor har denne saken engasjert meg enormt. Jeg har brukt relativt mye tid på å snakke med andre foreldre, folk i «utelivsbransjen», politi og ikke minst ungdommer. Her har jeg fått en klar forståelse, det er en økende bruk av kokain blant ungdom, det må vi voksenpersoner/foreldre ta inn over oss. Vi må våkne. Vi må slutte å fornekte.
Dette gjelder ikke alle andre. Det gjelder oss, våre barn, våre ungdom! Det gjelder nå. Vår oppvoksende generasjon.
Vi bør heller diskutere problemet, voksende narkotikabruk blant ungdommen, fremfor å ta de to som «våger» å gå ut - å gi en konsekvens av en åpenbar brutt signert kontrakt. Vi bør ikke fortsette å bagatellisere med argumenter som at den oppvoksende ungdommen er opplyst og flotte. For det er de, stort sett alle sammen, men noen «glemmer» seg. Da får det/bør få, konsekvenser.
Ingen vil gå ut offentlig å si noe for da sladrer de, eller snitcher. Da får det represalier, de kan bli banket, utestengt osv. Det er jo derfor man får «vage»/anonyme henvisninger. Det betyr ikke at dette er oppdiktet. Det betyr vel kanskje det motsatte.
All ungdom bør ta en skikkelig gjennomgang av sine egne holdninger til dop. Føler dere at dette begynner å gå for langt? Er det slik en ønsker det skal være?
Til skolene, kan det være forebyggende å ta dette opp i foreldremøter fra 1. skoleår i videregående skoler? Legge til rette for disse diskusjonen i skoleregi? Jeg er overbevist om at det er viktigere enn noen gang å tørre å ta disse diskusjonene oss foreldre i mellom, mange er usikre, formålet er å bli enige om hvor listen bør legges.
Skal man forandre verden, så må man «dessverre» begynne med seg selv. Det gjelder både oss foreldre og ungdommen.
Mener Mosvold opptrer som moralpoliti
Hurra for Gundersen og Mosvold!