Bygger Agder som Norges digitale ankerfeste

Store investeringer i datasentre og internasjonale fiberkabler styrker Agder-regionen.

Vi har fulgt sommerens debatt om datasentre i Fædrelandsvennens spalter med både glede og forundring. Gleden skyldes at det sannelig er på tide at datasentrenes samfunnskritiske rolle og Bulks bidrag til å sette Agder på det digitale kartet blir godt belyst. Forundringen skyldes de mange misforståelsene og feilaktige påstandene som er kommet til uttrykk i en del av innleggene.

Norge står overfor en dobbel omstillingsutfordring. Vi må både redusere vår bruk av fossile energikilder, som resten av verden. I tillegg må vi samtidig skape en rekke nye næringer som kan ta over for verdiskapingen oljeindustrien representerer i dag. Norge må bygge en mer mangfoldig næringsstruktur som i enda større grad produserer kunnskap, teknologi og tjenester.

I en tid med mer geopolitisk uro er det enda viktigere at vi har robust digital infrastruktur med kapasitet og kompetanse til å prosessere data på norsk jord, og sterke koblinger til våre nærmeste allierte både i Norden, Europa og NATO. Samfunnskritiske virksomheter bør være selvberget med datakapasitet. Sjøfiberkablene og datasentrene som etableres på Sørlandet bidrar til å gjøre regionen til et digitalt ankerfeste for hele landet.

Derfor var ilandføringen av fiberkabelen Havfrue på Odderøya i 2019 ikke bare en digital milepæl, men en milepæl for regionen og for Norge. Kabelen gir en alternativ rute til USA for alle virksomheter som opererer i landet, og forbindelsen knytter Agders næringsliv til resten av verden. Det åpner for samarbeid og økt handel. Bulks etablering og utvidelse av datasenterkapasitet på Støleheia forsterker effekten.

Kristen Fløgstad skriver i en kronikk i Fædrelandsvennen 31. juli at datasentre, som slike fiberkabler knytter sammen, ikke utgjør en grønn næring. Det har han helt rett i, hvis han ser bort fra at energien som brukes av norske datasentre er fornybar. Norge har bedre forutsetninger enn nesten noe annet land til å drifte datasentre på en klimavennlig måte. Vi har et kaldt klima som reduserer behovet for energikrevende kjøling. Den kjølingen som trengs gjøres med fornybar energi, og noen steder med sjøvann. I tillegg er datasenterbransjen i Norge blant de fremste til å finne løsninger for å gjenvinne energien, enten det er til fjernvarme, vedtørking, oppdrettsanlegg eller gartnerier.

Kraftintensive næringer bør ligge tett på utslippsfrie energikilder for å være grønne. Det gjelder datasentre, batteriproduksjon, aluminiumsproduksjon og stålverk. Men det er ikke bare strøm som trengs for å drive grønn og moderne industri- eller energiproduksjon: installasjonene må også være i stand til å håndtere store mengder data.

Når det gjelder sysselsetting og ringvirkninger av Bulks satsing på Støleheia har konsernsjef Jon Gravråk omtalt dette i et tidligere innlegg i debatten. Han forklarer at det siden oppstart på Støleheia i 2015 har vært om lag 80 årsverk i gjennomsnitt som har vært beskjeftiget med prosjektarbeid og drift. Han forteller også at det for tiden er mer enn 200 mennesker, mange fra lokale underleverandører, som nå er i gang med å utvidelsen av datasenteret.

Slike infrastrukturinvesteringer avsluttes ikke selv om prosjektene går over i en driftsfase. Datasentre må oppgraderes og utvikles kontinuerlig, slik vi blant annet kan se hos Metas datasenter i Skellefteå i Sverige, der om lag 150 personer til enhver tid er i sving selv 11 år etter åpningen. I en større sak i Fædrelandsvennen 3. juli forteller Bulk at de sammen med sine partnere har investert flere milliarder. Agder har allerede fått en betydelig avkastning fra Bulks satsing i form av arbeidsplasser og verdiskaping – uten å selv ha investert en krone.

Det er viktig å stille krav og forventninger til datasenteroperatører og fiberutbyggere. Norsk datasenterindustri utmerker seg internasjonalt ved å være profesjonell og ansvarlig, med tydelige og proaktive holdninger til alt fra kryptoutvinning til miljøsertifisering. Det er useriøst å omtale høyteknologisk infrastruktur som "ikke så mye mer enn et hus og litt vakthold".

Hver av oss benytter daglig 40 datasentre for å utføre alt fra legebesøk til avanserte industrioperasjoner. Vi bør være klare til å gripe de mange mulighetene som oppstår når fiberkabler, datasentre og batterifabrikker velger å etablere seg i vårt nærområde.