Lederskribenten var ikke snau, han sammenliknet denne begivenheten med kong Haakons snorklipping i 1938 da Sørlandsbanen var ført fram til Kristiansand.

Bulk-grunder Peder Nærbø har vært en svært aktiv person som har stått sterkt på for å få gjennomført prosjektet med datasenteret på Støleheia. Fædrelandsvennen har skrevet mye om forskjellige milepæler i denne prosessen, som f.eks. da Bulk i mars 2019 inngikk en milliardkontrakt over 20 år med Amazon.

Norske datasentre kjempet for å få økonomisk støtte fra myndighetene. I statsbudsjettet for 2019 satte regjeringa ned el-avgifta for datasentre over 0.5 MW, gav lette i eiendomsskatten og bevilget 100 millioner kr til fiberkabler til utlandet. Samtidig var det negativt at det ikke lenger ble gitt avgiftslette for produksjon av kryptovaluta. Det var den gangen ikke så mange motstemmene til satsing på datasentre, men en paneldeltaker på et møte i Arendalsuka i 2019 beskrev et datasenter som ikke så mye mer enn et hus og litt vakthold.

Det har vært mye hemmelighold rundt norske datasentre. Dette har ført til en debatt i Fædrelandsvennen de siste ukene, og det siste bidraget er en artikkel av konsernsjef i Bulk, Jon Gravråk, som ble lagt ut på fvn.no 26. juli. I vår digitale verden er det selvfølgelig mye datainformasjon som ikke kan være allment tilgjengelig og som må holdes hemmelig. Samtidig er det stor forskjell på saker som berører nasjonal sikkerhet og vanlige tiktok-videoer. De store tekgigantene må tåle mye kritikk, og Fædrelandsvennen hadde på lederplass 21. juli en sterk kritikk av Meta: «Vi blir overvåket, endelig sier noen fra. Endelig tar Datatilsynet grep mot Meta som eier Facebook og Instagram». Lengre ute i lederen sto det at Meta hadde annonseinntekter på svimlende 133 milliarder kr i 2022.

Den økende datatrafikken krever mer kraft, men vi i Norge trenger ikke å sende fra oss mer fornybar energi.

Det er umulig å si hvor mye penger selskapene som samarbeider med Bulk legger igjen i Norge. De store dataselskapene er kjent for å flytte pengene over landegrensene for å redusere skatten. For større selskap som opererer i flere land, er det fristende å flytte pengene til skatteparadis. Jeg har stor respekt for selskaper som kunne ha flyttet deler eller hele sin omsetning ut av landet, men som har valgt å betale skatt i Norge. Tax Justice Norge er en organisasjon som arbeider for et demokratisk og åpent skattesystem. De har sendt et innspill til Kommunal- og distriktsdepartementet 13. januar i år i forbindelse med revidering av datasenterstrategien. Jeg håper at staten vil følge noen av tilrådingene her.

Daværende distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland besøkte Støleheia i august 2021. Hun roste Sørlandet som en innovativ landsdel med overskuddskraft. Ja, slik var kraftsituasjonen bare noen dager før siste stortingsvalg i 2021. Noen måneder seinere var situasjonen nesten snudd på hodet, og AP/SP-regjeringa ble kraftig kritisert for at strømprisene hadde økt til det mangedobbelte og for at verdifull strøm ble ført ut av landet via utenlandskabler. Sommeren 2023 er situasjonen mer stabil, men kraftanalytikerne opplyser at Norge kan få et alvorlig kraftunderskudd om bare få år. Det er en kamp om å få tildelt mer kraft i Norge. Utbygging av vindkraft på land har blitt upopulær mange steder, og framtida til havvind er fortsatt usikker. Jeg er uenig med Gravråk som uttalte i intervjuet 2. juli at det fortsatt er et kraftoverskudd i regionen. Hadde dette vært riktig, ville jeg likevel ikke ha brukt dette overskuddet på datasentre.

Etter mitt syn er det riktig å prioritere norsk strøm til næringer som enten bidrar til å redusere det norske klimautslippet eller som vil sikre norske arbeidsplasser. Jeg tenker spesielt på batteriproduksjon som er aktuell på Sørlandet. Det er et kappløp internasjonalt om å utvikle ny batteriteknologi, og å utvikle nye bilbatterier bygd opp på en måte og med et mindre innhold av litium og kobolt. I land med tropisk klima er det et sterkt behov for å lagre solenergi produsert om dagen som kan brukes på kvelden og om natta. Dersom det kommer et teknologisk gjennombrudd på dette området, vil det være et godt energi- og klimatiltak som vil kunne gi store virkninger internasjonalt.

Det er etter mitt syn viktig å vurdere kritisk framtidig tildeling av kraftkonsesjoner. Det er lett å skjønne at tekgigantene har ønsket en fiberkabel fra østkysten av USA mot sørspissen av Norge for å få tilgang på norsk vannkraft slik at de kan reklamere med at de bruker rein energi. Fiberkabelen Havfrue har så stor kapasitet at det er mulig å kjøre 32 millioner Netflix-strømninger samtidig. Likevel ser det ut til at datasenteret på Støleheia gir et heller beskjedent antall faste arbeidsplasser, og ringvirkningene lokalt er heller ikke store i forhold til investeringene. Den økende datatrafikken krever mer kraft, men vi i Norge trenger ikke å sende fra oss mer fornybar energi.

Mange av faktaopplysningene fant jeg ved å bruke historisk arkiv til Fædrelandsvennen.