Norge er blitt markedsført som et land der det er gunstige å investere i utbygging av datasentre pga. billig og fornybar energi, kaldt klima og stabile politiske forhold. I 2020 var det ca.18 store og små datasentre her i landet, og det er en voksende bransje som krever mye strøm og store arealer. Driften gir få arbeidsplasser.
Gravåker definerer datasentre som samfunnets digitale ryggrad. Nettopp derfor er det viktig å ha full åpenhet omkring denne virksomheten. Hva skal vi bruke fossekraften vår til? Det må være galt å bruke strømmen til å understøtte de store globale teknologiske gigantene. Disse selskapene overvåker sine kunder, tyner sine ansatte og betaler nesten ikke skatt. Arbeidsforholdene på Amazons lagre er f.eks. som kjent helt uholdbare, der de ansatte ikke en gang har tid til dopauser.
Jeg skal nevne to eksempler på feil prioriteringer: Bystyret i Skien valgte å godkjenne salg av en stor tomt på 2000 mål til Google nord for byen. Det holder nå på å rasere et stort område på Glomstul for å tilrettelegg for et datasenter. Men Google har ikke bestemt seg for å bygge senteret, men skog er hugget ned og natur rasert. Datasenteret skal bli en av verdens største og vil forbruke mer enn 7 til 8 ganger Skiens forbruk. NRK skriver at datasenteret kan føre til dobling av strømprisene i Sør-Norge.
Et annet eksempel er Green Mountains datasenter for kinesiske Tiktok i kommunene Hamar/Løten. Det nye datasenter skal legge beslag på inntil 150 megawatt kapasitet i kraftnettet. Det tilsvarer et maksimalt forbruk på om lag 1,3 terawattimer (TWh), eller like under én prosent av Norges totale strømforbruk. Green Mountain er for øvrig eid av israelske Azrieli Group. Dette er nå godkjent av regjeringen.
Her må politikerne og mediene på banen og kreve innsyn.
Samlet har ulike datasentre bedt om over 8000 MW kraft. Det tilsvarer en økning på 20% av strømforbruket i Norge, ifølge digi.no.
Gravåker skriver dette om årsakene til at de ikke vil offentliggjøre kundelistene slik andre datasentre ser ut til å gjøre: «Datasentre og fiberforbindelser utgjør kritisk infrastruktur, og både anleggene og de offentlige og private kundene som benytter dem, er av stor interesse for både fremmede staters etterretningstjenester og kriminelle miljøer.» Men offentligheten har faktisk krav på å vite om store teknologiselskaper utnytter norske naturresurser. Her må politikerne og mediene på banen og kreve innsyn.
Gravåker skriver videre: «For krafttilganger så er områdekonsesjoner offentlig tilgjengelig, inkludert også Bulks virksomhet på Støleheia som sier «Bulks foreløpige områdekonsesjon er på 100 MW»». Men han glemmer å si at planene er å tidoble kapasiteten. Dette framgår av en artikkel i Dagens Næringsliv 16/10 2020 som skriver i en artikkel om Bulk: «Datasenteret N01 Campus i Kristiansand er ventet å kunne skalere opp til en kapasitet på 1000 MW (1 GW). For å sammenligne: Ashburn i Virginia, USA passerte nylig 1000 MW i it-kapasitet. Dette er verdens største hub for internett og det sies at 70 prosent av verdens internettrafikk er innom denne byen.» Skal anlegget på Støleheia etter hvert få et maksimalt forbruk på mange prosent av Norges strømforbruk? Hvilke annen virksomhet skal dette gå utover?
Kryptofabrikker i Norge er en milliardindustri. Myndighetene har så langt ingen oversikt over denne virksomheten. Det er bra at Gravåker ikke vil ha utvinning av kryptovaluta på Støleheia.
Gravåker skriver videre at Bulk dessuten er norskregistrert og skattepliktig til Norge. Likevel er det viktig at to av Bulks største eiere er registrert i skatteparadis. Den ene er det kanadiske investeringsselskapet BentallGreenOak LP (BGO) som eier 22,7% av aksjene i Bulk. Ifølge nettstedet opencorporportes har BentallGreenOak 37 datterselskaper der nesten alle er registrert i skatteparadisene Delaware (USA) og kanaløyene Jersey og Guernsey. De har også kontorer i skatteparadiset Luxembourg. Den andre eieren er skatteflyktning John Fredriksens Geveran Trading CO Ltd er registret på Kypros. De eier 11,7% av aksjene.
Det er ingen garantier for at ikke utenlandske investeringsfond med røtter i skatteparadis, vil fortsette å kjøpe seg opp i Bulk. Tax Justice Norge kreve det er «avgjørende at regjeringen sikrer tilgang til informasjon om hvem som er de reelle eierne bak de private aktørene som leverer kritiske samfunnsfunksjoner og samfunnskritisk infrastruktur i Norge.»
Gravåker skriver videre at Bulk går inn for mer reguleringer av bransjen, blant annet i sitt høringsbrev til den nye loven om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven). Det er bra med reguleringer, men disse reguleringene bør sikre åpenhet både om datasentrenes eierstruktur, strømforbruk og kundelister. Norge må ikke bli en energikoloni for utenlandsk storkapital.