Steinar Rasmussen, på vegne av styret i Østre Agder LO, argumenter i Fvn 21/2 for mer gruvedrift til lands og til havs under overskriften: «Ja til at Norge videreutvikler norsk gruvedrift!».

LOs argumentasjon for å åpne for mineralutvinning til havs, er lite overbevisende. Rasmussen skriver: «Om ikke Norge utvikler tanken om gruvedrift til havs, så vil andre land fort ta stafettpinnen og dra fordelen av en industri som vil være nødvendig for å skaffe de ressurser som trengs for det grønne skiftet. Land som ikke tar hensyn til miljø og klima på samme måte som Norge.»

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen som det første landet i verden. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281.000 kvadratkilometer. Regjeringen overlater dels til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser på et «sine» område uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.

Det finnes i dag ingen kommersiell gruvedrift til havs noe sted på kloden. I motsetning til hva Østre Agder LO skriver, vil Norge åpne for et globalt industrielt kappløp på havbunnen. Det er ingen grunn til å stole på regjeringens forsikringer om at slik virksomhet skal ta hensyn til miljøet. For over 99 prosent av det utpekte utvinningsområdet, er det ingen kunnskap om miljøet. En stor del av området er innafor fiskevernesonen rundt Svalbard. Store mengder sild, makrell, kolmule, lodde og andre fiskeslag gyter, beiter og vandrer i dette havet. Tolv sjøpattedyr, de fleste forskjellige typer truede hvaler, er observert i området.

I regjeringens konsekvensutredning står det: «Den sentrale delen av undersøkelsesområdet utgjør en svært viktig migrasjonskorridor for noen av verdens største sjøfuglbestander. Flere millioner sjøfugl fra internasjonalt viktige hekkeområder i Barentshavet og Norskehavet migrerer gjennom området hver vår og høst. Mange av sjøfuglbestandene som benytter utredningsområdet er i dårlig forfatning og flertallet av artene er rødlistet.»

Miljødirektoratet går usedvanlig hardt ut mot å åpne for mineralutvinning til havs. De mener at Regjeringens konsekvensutredning på flere punkter bryter med naturmangfoldloven og havbunnmineralloven. Norsk institutt for vannforskning mener kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt som grunnlag for å åpne for gruvedrift.  NTNU, Norsk polarinstitutt og Havforskningsinstituttet har kommet med liknende uttalelser. Meteorologisk institutt mener at man må avvente åpning til kunnskapsgrunnlaget om sirkulasjon i dyphavet er kraftig forbedret.

Petroleumstilsynet skriver i sin høringsuttalelse «at det er betydelig usikkerhet om flere forhold som kan påvirke sikkerhet, beredskap og logistikk i de aktuelle områdene, så som fare for ising på fartøy og innretninger, polare lavtrykk, behov for vinterisering, fare for drivis, eventuell påvirkning av jordskjelvaktivitet på teknologi på havbunnen, varme strømmer i vannsøylen, ulike havbunnsforhold, og hvordan slik usikkerhet kan påvirke teknologi og operasjonelle forhold som angår helse, arbeidsmiljø, logistikk, beredskap og sikkerhet på fartøy og innretninger i de aktuelle områder». Noe å tenke på for LO som vil sende arbeidere inn i dette farvannet.

Norges åpningsprosess har møtt nasjonal og internasjonal fordømming fra miljøorganisasjoner over hele verden. 24 land til nå ønsker utsettelse eller forbud mot denne virksomheten. EU-parlamentet vedtok 7/2-24 med overveldende flertall at de er bekymret over Norges beslutning om gruvedrift på arktisk havbunn.

For å oppsummere: Steinknusing på havbunnen skal skje i sårbare havområder med rikt dyreliv. Store anleggsmaskiner skal bryte og knuse stein på havbunnen. Tonnevis med malm og slam skal så heves tusenvis av meter opp til fartøy der det skal skje en avrenning til overflaten «som vil føre til at stein og avfallsmasser spres over store områder» som Norges Fiskalag skriver. Dette har ingenting med «det grønne skiftet» å gjøre. Det vil tvert imot åpne for et profittjag på havbunnen. Det åpner et nytt marked for kapitalismens miljøherjinger. Og det finnes heller ingen garanti for at gruveselskapene forblir på norske hender.

Så hvorfor har det sånn hast å komme i gang med denne virksomheten til tross for all motstanden? Jeg har tidligere skrevet kronikken «Hvem ønsker gruvedrift til havs?» i Fvn 9/2-24. Der peker jeg på at det er det amerikanske militærindustrielle komplekset som står bak presset mot Norge om å åpne havet for utvinning av mineraler og metaller til våpenindustrien. LOs medlemmer har lite felles med disse kreftene. Ja, det er bare et ørlite mindretall av menneskeheten som har interesse av dette ødeleggende kappløpet på bunnen.

Viktigste kilde: Meld. St. 25 (2022–2023) Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane