Dette møter en bølge av protester nasjonalt og internasjonalt som stempler Norge som et land som går i spissen for å rasere havbunnen. Hvem står bak dette presset på å åpne enorme sårbare områder for en virksomhet som ingen aner konsekvensene av?

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen. Det dreier seg om et område i Grønlandshavet og Barentshavet på 281 000 kvadratkilometer. Vi får høre at gruvevirksomheten til havs skal skaffe verdifulle mineraler til «det grønne skiftet».

Regjeringen påstår at det i første omgang dreier seg om kartlegging, men miljøbevegelsen mener at å åpne for dette er identisk med å åpne for utvinning. Regjeringen overlater til private lisenshavere å kartlegge både mineralforekomster og miljøkonsekvenser uten å vurdere helheten av påvirkningen på økosystemet i havet. Disse selskapene har selvsagt egeninteresse av å starte utvinningen.

Våpenindustrien tørster etter flere mineraler og metaller.

Myndighetene har lenge arbeidet for å få selskaper interessert i gruvedriften til havs. Store aktører som Equinor og Aker vil ikke delta, så mindre aktører er på banen. Nettavisen Filter Nyheter har avslørt at i februar 2023, altså nær ett år før vedtaket i Stortinget, inviterte Petroleumstilsynet «sentrale enkeltaktører» til å fortelle om hvordan de ville gå fram for å utvinne havbunnsmineralene. Selskapene fikk blant annet beskrive «teknologi som tenkes brukt» og «sannsynlige produksjonsmetoder».

Disse «sentrale aktørene» dreide seg om de tre små selskapene: Loke Marine Minerals, Adepth Minerals og Green Minerals. Disse selskapene er i utgangspunktet tomme skallselskaper med en håndfull ansatte uten kompetanse på gruvedrift, men består av personer som har lang fartstid på norsk kontinentalsokkel fra olje- og gassbransjen.

Leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, har sterke ord å si om Petroleumstilsynets møter med disse selskapene: Til Filter Nyheter sier han at han synes det stinker av hele prosessen.

«Staten har tydeligvis et sett med spilleregler for miljøfaglige myndigheter og sivilsamfunn, og noen helt andre regler for gruveselskapene. Jeg lurer veldig på hvilke ord vi ville brukt om denne åpningsprosessen hvis den hadde funnet sted i land vi ikke liker å sammenligne oss med», sier han til Filter Nyheter.

La oss se nærmere på ett av disse selskapene, det Stavanger-baserte Loke Marine Minerals AS, oppkalt etter den norrøne guden Loke som var kjent for å være svikefull og løgnaktig. Nok om det. Selskapet er på Proff.no oppført med sju ansatte og null i driftsinntekter i 2022. Men det lille selskapet har trukket til seg store investorer, ikke minst det multinasjonale selskapet TechnipFMC som produserer teknologi til olje- og gassinstallasjoner til havs og til utvinning av mineraler på havbunnen.

Blant de største andre aksjeeierne finner vi norskeide Kistefoss og Wilhelmsen.

Loke har store ambisjoner om å bli størst i verden på havbunnsmineraler, ifølge DN 16/3-23. De kjøpte i mars 2023 opp et datterselskap av verdens største våpenprodusent, amerikanske Lockheed Martins. Det dreier seg om selskapet UK Seabed Resourses som ble kjøpt for en ukjent sum. Med på kjøpet fulgte to lisenser for utvinning av mineraler på et område på 133 000 kvadratmeter i Stillehavet. Også her er utvinningen omstridt og har møtt protester fra befolkningen på øyene i området som er redd for ødeleggelse av livet i havet. Samme måned som dette salget skjedde, gikk våpenprodusenten Kongsberg Gruppen inn som investor i Loke.

To uavhengige kilder (Didier Ortolland: «Dyphavets geopolitikk», Le Monde diplomatique desember 2023 og «The Importance of Seabed Critical Minerals for Great Power Competition», Center for Maritime Strategy i mars 2023) viser følgende: Loke får tilgang på lisenser for utvinning av mineraler på et enormt område i Stillehavet ved å få kjøpe et datterselskap av verdens største våpenprodusent. USA får så indirekte tilgang på mineraler fra norsk sokkel gjennom dette kjøpet.

Våpenindustrien tørster etter flere mineraler og metaller. General og president Dwight Eisenhower advarte i sin avskjedstale i 1961 mot det han kalte «det militærindustrielle kompleks» fordi det er sterke bindinger mellom en enorm våpenindustri og høyt plasserte militære og politiske ledere. Disse interessene styrer USAs utenrikspolitikk med opprustning og krigsfare som resultat.

Energiavtaler mellom USA og Norge er inngått fordi Norge tilpasser seg USAs bestrebelser for å dominere verden og nedkjempe sin fremste konkurrent Kina, som kontrollerer og har nærmest monopol på mange viktige metaller, mineraler og jordarter.

Hele spillet omkring mineralutvinningen til havs er en følge av Norges plass i det geopolitiske spillet. Dette er ikke bare på bekostning av miljøet i havet. Det forsterker også Norge som en råvareleverandør for det amerikanske imperiet – ikke minst til våpensmiene.