Nå når våren er i full blomst og sommeren kan skimtes rundt hjørnet, forsøker jeg å forberede meg mentalt på de utallige kampene jeg og min kone kommer til å utkjempe de kommende måneder. Våre krangler handler i bunn og grunn om det samme hvert år, nemlig hvor vi skal tilbringe vår felles fritid.

vignett svensken qaisar mahmood.jpg

Min kone kan ikke tenke seg noe verre enn å tilbringe fritiden i Stockholms indre by. Hun vil kjenne gress under føttene, høre havets bølger og kjenne myggen på huden når dagen går over i lyse sommerkvelder. Hun er også opptatt av å overføre denne kjærligheten til naturen til vårt felles barn.

— Vi hadde ikke noe landsted som vi kunne dra til når det var skoleferie. Vi ble igjen i strøket og lekte på gårdsplassene i nabolaget.

Jeg derimot får panikk av disse aktivitetene. Selv vil jeg kjenne asfalt under føttene, høre biltrafikken, slappe av på byens uteserveringer, og kjenne at jeg befinner meg midt i et mylder av turister.

Hvert år ender det med at vi krangler og diskuterer en stund, for så å tilbringe våre fridager jevnt fordelt på hennes foreldres landsted og i byens parker og dets stappfulle uteserveringer. Jeg vil gjerne tro at vi begge får det som gjør oss fornøyd, selv om vi iblant kan konstatere at ingen blir fornøyd siden begge må gi etter for den andres ønsker.

Det finnes forklaringer i begges barndom og oppvekst på hvorfor vi er så ulike på dette punktet. Min kone har siden barndommen tilbrakt sine somre på foreldrenes landsted. Hun har teltet på den frodige tomten, og tatt med venner som ville komme og hilse på. Når hun nå i voksen alder er nostalgisk, har hun som oss andre et ønske om å gjenoppleve sin barndoms glade dager.

Selv har jeg vokst opp i en av Stockholms betongforsteder. Vi hadde ikke noe landsted som vi kunne dra til når det var skoleferie. Vi ble igjen i strøket og lekte på gårdsplassene i nabolaget eller tok gratisbussen til den kommunale svømmehallen som hadde gratis inngang for skoleunger i ferien.

Jeg som dessuten tilbrakte mine første år i Pakistan, lærte at skogen var en farlig plass og byen den trygge der mennesker hadde temmet de truende elementene som lurte blant trær og på åkrene. Naturen var ingen rekreasjonsplass der man søkte for avkobling eller for å finne den indre harmoni. Jeg forbinder derfor ikke automatisk avkobling med natur.

Nå er det ikke bare i min kones barndom forklaringen ligger på hennes idé om avkobling og nærhet til natur. I de nordiske landene er kjærligheten til naturen en viktig komponent i innbyggernes jeg-bilde. Forklaringen han sine røtter i slutten av 1800-tallet når den tradisjonelle identiteten ble formet i de nordiske landene.

At den nasjonale identiteten ble bygget rundt det tidlige bondesamfunnet hadde å gjøre med borgerklassens jakt på egen identitet. Den nye middelklassen under industrialismen var de som drev med datidens tekniske og sosiale utvikling mot et moderne liv, samtidig som de lengtet etter samhørighet med det enkle livet i fortiden.

Blant innbyggerne i byene fantes det en forestilling om at livet på landet var enkelt og harmonisk. Kanskje er det her forestillingen ble født om at fritiden, spesielt somrene, skal tilbringes i all enkelhet på landet uten plikter. På landet tar man dagen som den kommer. At man ikke hadde alle byens bekvemmeligheter på landstedet var også noe som skulle skape et klart skille mellom hverdagen med sin organisering, harde arbeid og plikter, og fritiden med spontanitet og lek.

Det finnes mange likheter middelklassen på 1800-tallet og i dag. Forestillingen om det enkle livet på landet verdsettes fortsatt høyt blant surdeigsgjengen på Södermalm.

Lengselen bort fra det stressende, tekniske samfunnet gir seg uttrykk i det som kalles rurbanism , et begrep som er en sammensetning mellom det engelske ordet rural (landlig) og urban.

Tabloidavisene og ukebladene tilbyr tester som gir en indikasjon på graden av rurbanism. Høye poeng for den som lager mat med kortreiste råvarer, uten tilsetningsstoffer og halvfabrikatene. Enda høyere poeng for den som selv lager leker og møbler, og kjøper klær på second- hand-butikker. Å bake sitt eget surdeigsbrød gir gullstjerne i margen.

Det er derfor dagens hipster lengter etter det enkle.

En vanlig forestilling synes å være at naturromantikken er en udiskutabel del av svenskheten. Selv i kulturen skildres naturen på en ærbødig måte. Når jeg tenker etter, oppfattes nok naturen som noe guddommelig - nesten religiøst - både i Sverige og Norge.

Naturen representerer fortsatt et flukt fra den rutinepregede hverdagen, noe urørt og rent til forskjell fra organiserte livet i våre urbane miljøer. Selv har jeg aldri følt kjærligheten til de vidstrakte fjellene, den klare luften, de tette granskogene eller de speilblanke innsjøene. Jeg vil kjenne asfalt under føttene.

  • Lengselen bort fra det stressende, tekniske samfunnet gir seg uttrykk i det som kalles rurbanism.

  • En vanlig forestilling synes å være at naturromantikken er en udiskutabel del av svenskheten.