Håndlagde kaffekopper, tunge, grove serveringsfat, modellerte blomsterpotter i rødlig terrakottaleire. Håndverkstradisjonen er eldgammel, men estetikken er tidsriktig. I dag har keramikken tatt en sentral rolle i moderne hjem verden over.
«Det kan virke som om de fleste nyåpne nisjebutikker følger suksessformelen: klær og keramikk», skrev Vogue tidligere i år. Motemagasinet har plukket opp en global trend. Flere unge designere spinner videre på den keramiske tradisjonen med inspirasjon fra minimalistiske land som Japan og Skandinavia, mens andre leker seg med organiske former, spennende overflater og farger — helt i grenseland mellom samtidskunst og bruksobjekt.
Rennessanse?
Kan man snakke om en keramikkrennessanse?
I USA er tendensen spesielt tydelig. De siste årene har det vært en stor oppblomstring av nye verksteder startet av unge kreative som selger egenlagde keramikkprodukter som varmt hvetebrød. De tar tilbake håndverket, ønsker en nærhet til det de skaper i stedet for å belage seg på produksjon i lavkostnadsland.
Victoria Günzler, keramiker
For meg er keramikk magisk.
The New York Times var tidlig ute med å skrive om «den nye generasjonen keramikere» og trakk blant annet frem 24-år gamle Dana Bechert fra Baltimore som gjør en moderne variant av tradisjonell, amerikansk keramikkunst med abstrakte mønstre i en svart-hvit fargeskala. Los Angels-baserte Ben Medansky forteller meg at han måtte slutte i butikkjobben som følge av suksessen med sine enkle kaffekopper i geometriske former og hvitprikkete leire. 27-åringen er aktiv på sosiale media hvor han stifter kontakter med fans, kunder og likesinnede håndverkere. Med en småskalaproduksjon og egen moderne nettbutikk, har Medansky og andre unge keramikere full kontroll over sitt eget varemerke.
Logisk
I våre skandinaviske naboland har brukskeramikken lenge hatt et dypt rotfeste. I Danmark har industrien fått blomstre med egne gallerier som Copenhagen Ceramics, utsalgsstedet Stilleben, designstudioet Tortus og designgiganten HAY som har tatt flere unge keramikere, blant annet briten Ian McIntyre inn i varmen. Nå begynner også flere norske kunsthåndverkere å utforske keramikkmaterialet.
— For meg er keramikk magisk, forteller den Oslo-baserte keramikeren Victoria Günzler (29).
— Måten man omformer en flytende masse eller en plastisk leireklump til et varig objekt slukker ikke å forbause og engasjere meg.
Det er nesten fire år siden hun meldte seg på et kveldskurs i keramikk i regi av Folkeuniversitetet. Hun var akkurat ferdig med en bachelorgrad i interiør— og møbeldesign ved Kunsthøgskolen, men var ikke helt trygg på hvilken retning hun skulle gå i. Å tilbringe kveldstimer sammen med våt leire, flytende porselen og støpeformer virket som et spennende tidsfordriv.
I fjor viet hun masteroppgaven sin til brukskeramikken og i dag er praksisen hennes en miks av utstillinger, arbeid med kunstproduksjon, designprodukter i sortimentet til større produsenter og egen småskalaproduksjon av keramikkobjekter som lages i verkstedet.
— For meg er oppblomstringen av unge keramikere helt logisk, en tendens som ikke bør avfeies som nostalgi eller mote. Jeg tror det ligger større samfunnsmessige skiftninger i grunn. Vi mennesker har behov for håndfaste og konkrete ting som vi forstår noe av og kan forholde oss til. Brukskeramikken er nettopp det.
Inspirert av utsikten fra verkstedet på Høgskolen i Oslo og Akershus, lagde designduoen Domaas/Høgh - Ane Domaas (27) og Kathrine Høgh (27) - keramikkserien Taake. Enkle, organiske former i en dus fargeskala. Under Møbelmessen i Milano i fjor var det nettopp den estetiske og brukervennlige keramikken deres som vakte størst oppsikt i konkurranse med speil, trefat og lysestaker.
På restauranter
«Hvorfor dropper fine restauranter porselensserviset tilfordel for keramikk?» undret matmagasinet Bon Appetit i fjor høst. I dag er måltider servert på nydelige, håndlagde tallerkener, gjerne laget av en lokal keramiker. Det kan virke som om spisesteder har samme prinsipper når det kommer til interiør som mat. Det skal være lokalprodusert, unikt og bærekraftig.
— Det er spennende at helgeserviset i hjemmet kan byttes ut med noe litt mer spesielt, unikt og håndlaget.
— Jeg tror ikke oppblomstringen av keramikk er mer komplisert enn at det er en motreaksjon til masseproduksjonen. Folk flest vil ha noe mer unikt i hjemmene sine og det å skille seg ut med noe unikt og håndlaget viser at man tar noen riktige valg, sier den Oslo-baserte keramikeren Anette Krogstad (31).
Hun har gjort suksess med sine enkle porselensskåler i ulike fargekombinasjoner og keramikkfliser laget for matservering. Nå har hun restauranter som Lysverket i Bergen og Pjoltergeist i Oslo på kundelisten.
— Jeg jobber mest mot restauranter, men vil også begynne å rette meg mot det private markedet. Det er spennende at helgeserviset i hjemmet kan byttes ut med noe litt mer spesielt, unikt og håndlaget.
Kilder: Vogue, New York Times, Bon Appetit
En americano og en kos, takk
- De fronter en ny bølge av popfeminisme