Er vi blitt en skråstrekgenerasjon?

En sen ettermiddag på Kunstnernes Hus i Oslo. Sommeren er på hell, men det er fremdeles mulig å drikke vin på terrassen utenfor. Ved siden av meg sitter en ung kar i starten av tyveårene. Samtalen med venninnen handler om entreprenørskap og stress. «Jeg har ikke hatt ferie siden videregående», å drive klesbutikk er krevende, men ikke umulig å kombinere med det planlagte PR-byrået. Kommer hun forresten på lanseringen av kulturmagasinet hvor han er medredaktør og festens DJ?

— Livets motto er hentet fra foreldrenes evinnelige påminnelse om at «du har uendelige muligheter, skatten min».

Uendelige muligheter

«Generasjon Y» er samlebetegnelsen på dem født mellom 1980 til midten av 90-tallet. De har vokst opp i et etablert, rikt velferdssamfunn, har få økonomiske bekymringer og føtter i en stadig mer globalisert og flyktig verden. Livets motto er hentet fra foreldrenes evinnelige påminnelse om at «du har uendelige muligheter, skatten min».

Vi snakker om fremveksten av en generasjon så sugen på livets muligheter at de ikke kan bestemme seg for en eller to karriereveier. Det er så mange evner, interesser og ideer som skal testes. Økonomistudiene kombineres med et elektronisk danseband-prosjekt og en populær podkast om nye, amerikanske tv-serier. Pengene tjenes på deltidsjobben som kaffekonsulent.

Profesjonalisere hobbyer

Dagens unge er ‹karrieresjonglører» og «skråsterkere» skrev New York Times da de viet oppmerksomhet til tendensen i fjor vinter. Og nei, dette handler ikke om å måtte jobbe flere jobber for å få endene til å møtes, «skråstrekerne» gjør bevisste valg. Hobbyer profesjonaliseres og skillet mellom jobb og fritid vaskes ut. I et noe uforutsigbart arbeidsmarked skapes de beste mulighetene selv. Ingenting er definert og det største prosjektet ligger på vent et eller annet sted der fremme.

Kjente skråstrekere:

Leo Aikic:

Manager/programleder fra Bergen/Oslo/Mostar.

Jenny Skavlan:

Skuespiller/programleder/designer.

Magnus Karlsen:

Sjakkspiller/modell/fotballspiller.

Tavi Gevinson:

Moteskribent/ magasinredaktør/skuespiller/sanger.

Lena Dunham:

Skuespiller/regissør/produsent/forfatter

Flere verdener

Å formulere hva og hvem du er på sosiale medier har også blitt en sport i skråstreking. Musikk/vin/reise. Kaffe/politikk/maraton. Bartender/countrymusiker/håndverker. Filmregissør/ekstremsportutøver. Å operere i flere enn to ulike verdener virker å være et ideal og en viktig identitetsmarkør. Ikke bare i form av hva du gjør, men også hvor du befinner deg. NMG/G-huset manager/programleder Leo Ajkic, har Bergen/Oslo/Mostar i biografien sin på Instagram, andre har Trondheim/Tokyo eller skråstrekrekker som Stavanger/Hoddevik/London.

Det handler også om forbilder. Det siste tiåret har det vært en tydelig oppblomstring av «meg-merker» eller på engelsk: «me-brand». Tendensen er sterkt inspirert av kjente, skråstrekende entreprenører. Et av de klareste eksemplene er TV-serien «Girls» sin skaper, 29 år gamle Lena Dunham som allerede har gjort braksuksess både som skuespiller, regissør, produsent og forfatter. En skråstreker av dimensjoner.

— Å underbygge egen identitet er den fremste prioritering.

Kjendistrend

I kjendisbransjen er skråstrekene godt etablerte. Modell/musiker, designer/forfatter, eller den klassiske kombinasjonen modell/skuespiller/musiker/designer/forfatter. Å være stjerne i dag handler om å gi av seg selv, vise sitt mangfold og være dyktig i alt en foretar seg.

Å jobbe på tvers av disipliner er ikke noe nytt. De fleste har en iboende skråstrek i seg, men å omfavne og strebe etter flere skråstreker i livet er blitt generasjon Y sin spesialitet.

For noen år siden gjorde Det Norske Veritas en undersøkelse og kom frem til at generasjon Y har sterkere lojalitet til egen kompetanseutvikling enn til bedriften de måtte jobbe for. Å underbygge egen identitet er den fremste prioritering.

Urealistiske forventninger

«Selvtilliten blir en fallgruve når dagens unge innser at verden ikke alltid kommer til å omslutte ideen om hvor bra de er. Dette er generasjonen har størst sannsynlighet for å ha urealistiske forventninger til arbeidslivet» sa Sean Lyons, redaktør for «Managing the New Workforce: International Perspectives on the Millennial Generation» til Times Magazine da de skrev om fenomenet under tittelen «The ME, ME, ME generation».

— Det de gjør best er å selge og lage en merkevare av seg selv. En verden av likes, venner og følgere.

Det å uttrykke seg selv kreativt og bli stimulert av en cocktail med roller, er viktigere enn en stabil åttetimers jobb. Å fokusere på én ting og bli spesialist i det, kan virke å bli skyvet til side for et mer omfavnende livsideal. Du vet litt om mye og livet blir aldri kjedelig. Jo flere skråstreker, jo vanskeligere blir du å båssette. Er nettopp det litt av poenget? Å slippe unna båsen?

Mikrokjendiser

«Det de gjør best er å selge og lage en merkevare av seg selv. En verden av likes, venner og følgere», sa W. Keith Campbell i Time Magazine-artikkelen. Han har skrevet tre bøker om hvordan dagens unge elsker å elske seg selv. Narsissismen øker. Livets mangfold skal spres på alle plattformer. Helgens gourmetmåltid, reiser til eksotiske strøk, artikkelen som ble skrevet, låten som slippes, den sentrumsnære leiligheten som ble kjøpt. Bilder, tekst og filmklipp. Skal vi tro Campbell er skråstrekernes egentlige mål å bli mikrokjendiser.

Uavhengig— om du tilhører generasjon y eller ikke, - når den eneste fellesnevneren karrieren din har er deg selv, så tyder mye på at også du kjører skråstrekløpet på veien til fullkommen selvrealisering.

Kilder: Time magazine, New York Times, Forsking.no