Designredaktøren i det britiske livsstilsmagasinet Monocle blir entusiastisk i en e-mail om norsk møbel— og interiørdesign: «Norway is finally kicking it», skriver han og avslutter med etsmilefjes.

Det er mye som taler for norsk møbel- og interiørdesign for øyeblikket. Vi er trendy og i vekst. De kommersielle mulighetene er snart overmoden og lav kronekurs gjør norsk design mer attraktivt internasjonalt.

Ifølge Norsk Industri eksporterte møbel- og interiørbransjen i Norge for 5,7 milliarder kroner i fjor. På det amerikanske markedet alene er salgsoppgangen på nesten 25 prosent.

Maren S. Mosaker Foto: Leif Gullstein

— Bare et fåtall har tildligere klart å få fotfeste på den internasjonale designscenen.

Over landegrensene

Spennende tider til tross, selv den mest patriotiske må si seg enig i at Norge står i skyggen av de andre, Skandinaviske landene når det kommer til møbel- og interiørdesign. Det er Sverige og Danmark som har blitt synonyme med begrepet «skandinavisk design». Norsk formgiving har i større grad holdt seg innenfor landegrensene. Vi hadde riktig nok noen internasjonale godbiter i etterkrigstiden som Ekornes ikoniske stressless og Stokke sin storslåtte tripp-trapp-stol-suksess, men i nyere tid har det vært lengre mellom designprofilene. Bare et fåtall har klart å få fotfeste på den internasjonale designscenen.

Det siste året har det foregått et etterlengtet skifte i bransjen. Da Gave- og Interiørmessen i Lillestrøm gikk av stabelen tidligere denne uken, var nysatsingen slående. En tydeligere rendyrking av norsk design og produksjon. Vekk med utenlandske stylister og unødvendig nips. Inn med gode, faglige debatter og utstillingen Norwegian Presence fra årets Milanomesse, som ikke bare viser frem samtids-Norge mest lovende formgivere, men retter søkelyset på glemt, norsk møbelhistorie. I januar kvitter Gave- og interiørmessen seg med det noe traurige navnet og blir til Oslo Design Fair. Om den kan komme seg opp på nivå og kanskje til og med utfordre møbelmessene i Stockholm og København gjenstår å se. Viljen virker i alle fall å være til stede.

Nordmenn i sentrale roller

De siste årene har norsk design fått god drahjelp av internasjonal presse. Som New York Times nylig fremhever i en begeistret artikkel om fem talentfulle, norske designere: «De mest spennende nordiske produktene, finnes ikke på Ikea, men hos nye, hippe produsenter som Menu Muuto og Hay. Og designet stammer stadig oftere fra unge, norske formgivere».

Står støtt: Magnus Pettersen er en av mange norske designere i stallen til New Works i København. Dette er Concrete Chair. Foto: New Works

Fra København leder bergenseren Knut Bendik Humblevik den nye, skandinaviske designbedriften New Works. De har allerede en overvekt av norske formgivere i stallen. I et intervju i DNs fredagsbilag D2, pekte han på en interessant tendens: i løpet av de kort tid har nesten hver eneste store, skandinaviske designvirksomhet fått nordmenn i sentrale roller.

Er vi på vei ut av skyggen?

Til nå svever norsk møbelbransje godt på det skandinaviske uttrykkets nærmeste evigvarende popularitet. Enn så lenge tørster verden etter lyst tre, minimalistisk og funksjonelt design. Det er kanskje for tidlig å si hvilke stilistiske uttrykk som karakteriserer den nye, norske formgivingen. Likevel, kan det tenkes at Norge vil være en brikke i utvidelsen av begrepet «skandinavisk design»?

Kork, tre og stein

Om man ser tilbake på norsk designhistorie er vi et alt annet enn et minimalistisk land. Mønster, sterke farger, mørketresorter og utsmykninger er en del av den norske folkesjelen. Dette er elementer enkelte unge designere omfavner, mens andre lar ligge. Uten en sterk, definert designtradisjon er norske designere friere i valgene. Vi har ingen bås trådd nedover hodet slik som våre naboland.

— Det er lett å bli revet med av optimismen i bransjen og nysgjerrigheten til utenlandsk presse.

Rogalendingen Lars Beller Fjetland er en av et voksende antall norske, nyetablerte møbeldesignere som begynner å få innpass på den internasjonale designscenen. Han interesserer seg for naturmaterialer som kork, tre og stein. Enten det er en lampe, stol eller dekorative element, bygger hans produkter på en forening av funksjonalitet og et rendyrket, tidløst formspråk.

På Verftet i Bergen holder duoen Vera & Kyte til. De har skapt seg et stødig navn med sine lekne, fargeglade interiørprodukter som utfordrer klassiske, nordiske designkonvensjoner.I mangel på arenaer som fremmer norsk design både her hjemme og internasjonalt, hardesignkollektivet Klubben vært sentrale pådrivere i bransjen siden deresoppstartfor fire år siden. I dag teller de 32 ungeformgivere som er på hugget medå vise seg frempå de internasjonale møbelmesseneog etablere sterkere bånd til industrien.

Drivved: Rogalendingen Lars Beller Fjetlands Drifted Chair. Inspirasjonen til denne stolen kom etter et besøk i Øygarden utenfor Bergen, da han gikk langs fjæresteinene og så alle de ulike materialene som hadde drevet i land. Foto: Hem

Kan jobber fra hvor som helst

Det er lett å bli revet med av optimismen i bransjen og nysgjerrigheten til utenlandsk presse. I en verden som allerede er smekkfull av produksjonskåte formgivere, handler de norske utfordringene fremdeles om å bygge opp en identitet og få norsk næringsliv til å satse på bransjen.

Heldigvis lever vi ikkei tid hvor man sitter og venter på at lokalavisen og produsenten skal ringe. Eksponeringsplattformene øker. Unge møbeldesignere vet å omfavne sosiale medier, verdien av å stå sammen og stifte kontakter på tvers av landegrenser. Når trender og smak er blitt mer globale, er det ikke så viktig om du arbeider fra Sogn, Trondheim eller Berlin.

Som Lars Beller Fjetland så fint sa det:

— Norske varer flyter fritt over landegrensene og det samme gjør designere .

Kilder: Norskindustri.no