Inne på kafeen Nyafe Melange i bydelen Ebisu i Tokyo, har den lett overvektige katten «Kiwi« lagt seg til rette på toppen av en bokhylle. Humøret kan ikke sies å være på topp og antall mennesker på de knappe førti kvadratmeterne begynner å bli mange.
Slitte sofaer, fargesprakende hyller, klatrestativ og myke puffer gir deg samme følelse som å trå inn i en barnehage, eneste forskjellen er at her er barna byttet ut med 23 katter.
Kattekafeer
Trenden med kattekafeer er godt etablert i den japanske hovedstaden, hvor det i dag finnes nærmere 70 ulike varianter. «Hello Kitty» har plutselig fått en helt ny betydning.
— De virker smått dopet, observerer venninnen min, mens hun prøver å få kontakt med en grå pelsdott under bordet.
Sant nok. Kattenes øyner er smale og bevegelsene sløve. De fleste sover og kunne ikke brydd seg mindre om nok et par menneskehender strøk dem nedover ryggen eller knipser bilder med smarttelefonen.
To japanske menn i trettiårene tar selfies med katten Mocha som har lagt seg til rette i vinduskarmen. Trivelig, instrumental musikk spilles over anlegget.
Fyller et tomrom
I en storby hvor reglene for husdyr er strenge og kvadratmeterne små, sies det at kattekafeene fyller et tomrom i et travelt, urbant menneske. Etter å ha tilbrakt en drøy halvtime inne på kafeen kjenner man det på kroppen. En slags terapeutisk, avslappende virkning? Etter en stressende og lang arbeidsdag er kanskje en liten koseøkt med en varm kattepus det man trenger?
Verdens første kattekafé Cat Flower Garden åpnet allerede i 1998 i Taiwan og konseptet ble et par år senere kopiert av kjælesyke japanere. Mens noen kattekafeer er spesialisert på ulike katteraser, sørger andre for en ensporet fargeskala med bare svarte, hvite eller oransje katter.
London og New York
Konseptet har også fått fotfeste i resten av verden. I fjor åpnet Londons første kattekafé Lady Dinah’s Cat Emporium, etter å ha samlet inn 109.000 pund via donasjoner på nett. I løpet av de første 24 timene fikk stedet overveldende 7000 reservasjoner.
Inne på New Yorks første kattekafé Meow kan man, i tillegg til å spise katteformede kjeks, hilse på Kim Kardashian, Ronaldo og Ringo, — katter som alle er godt dokumentert via egne blogger.
Motestudenten Katie Jane Glazier, åpnet nylig Pretty Pussy Parlour i Newcastle i England. Hun forteller den britiske avisen The Independent at: «I vår moderne, travle verden har man gjerne ikke tid eller mulighet til å eie egne dyr, å ha sjansen til å besøke en kafé med husdyr er derfor veldig attraktivt.»
Levende ugler
Kafétrenden har i løpet av få år vokst seg ut av kattekonseptet. Inne på Tokyo-kafeen Fukuro no Mise, som direkte oversatt betyr «uglebutikk» kan man klappe levende ugler sammen med morgenkaffen. Lokale drar også til Cafe Little Zoo for å være nær pytonslanger, griser og bli venner med en flokk falker eller bare nyte drinkene som er oppkalt etter stedets ugler.
Hold en slange
I august åpnet The Tokyo Snake Center i bydelen Harajuku, også finansiert via nettdonasjoner fra slangeelskende lokalbefolkning. Stedet huser 40 ulike typer slanger og tilbyr deg å ta på og holde en slange for en drøy hundrelapp.
Også universiteter setter i gang tiltak inspirert av dyrekafeene. På Brunel University i London kan studenter og lærere kose med kaniner hver fredag.«Kaniner dømmer deg ikke på utseendet eller hvilken karakter du fikk på innleveringen. De vil bare kose. Vi prøver å fremme en atmosfære hvor alle er verdifulle og blir akseptert», sier initiativtaker Sally Hitchiner til The Independent.
— De underfundige konseptene stopper ikke ved dyr, forteller min japanske kompis Masahiro.
"Maids"
— Har du ikke hørt om kosekafeer eller kafeer med samuraier, ninjaer eller «maids»?
Det siste tiåret har et økende nummer kafeer spesialdesignet deres service med inspirasjon fra TV-spill eller annen visuell underholdning. Det handler ikke om kaffe og kake, men å leve ut sine fantasier, leke og få en opplevelse. Den gode samtalen blir satt til siden og kafeen blir et slags tilfluktssted fra den virkelige verden.The Royal Milk Cafe tilbyr «Soul Care», en service som gir kunder 90 minutter personlig samtale med en såkalt «maid», eller stuepike på godt norsk. På St. Grace’s Court i Akihabara — distriktet, er alle medarbeiderne «nonner» som serverer miniatyrmat og ber for gjestenes sjel. Inne på «lillesøster-kafeen» Nagomi, kan du forvente at servitørene gjerne erter deg eller begynner å gråte når du skal gå.
Det merkeligste jeg oppdaget i løpet av mitt Tokyo-besøk i høst, var konseptet «kosekafé» hvor kunder betaler 6 000 yen (ca. 410 kr) for å sove og kose sammen med en fremmed i 30 minutter. Om dette er et produkt av kulturell nysgjerrighet eller bare ren og kjær ensomhet er usikkert. Stedet Soineya, som betyr «å sove sammen», åpnet i slutten av 2012 og understreker at de ikke er et bordell, men en kosekafé hvor avslapning og varmen fra en annen kropp utgjør menyen.
Vel bekomme.