Den digre kroppen tar sats, fingrene knyttes rundt tauet, og han slenger seg metervis over bakken. En 90 kilo tung og langhåret kropp dreier seg elegant i tauet, før han lander på begge bein.
Forbipasserende i dyreparken stopper, gisper, peker og tar bilde med mobiltelefonen. Selv gløtter han knapt på sitt publikum.
Farlig sjef
21 år gamle Matu er sjefen blant orangutangene i Kristiansand Dyrepark. Det er naturlig, siden han er sterkest, forklarer dyrepasser Hilde Strædet.
Orangutangene er en av de aller farligste dyreartene i hele dyreparken, sammen med tiger og løve. Men Matu er rolig, vil helst aldri være aleine og henger alltid som et slips etter kjæresten Nony og sin fem år gamle sønn.
Matu er utspekulert. Dyrepasserne tør ikke gå fra nøklene sine, selv om de ligger på utsiden av gitteret, for de mistenker at han kan klare å låse opp buret fra innsiden. Dyrepasserne går selvsagt heller aldri inn til de voksne orangutangene.
— De veier rundt 90 kilo, og er bare muskler. Jeg er redd for at Matu skal kunne skade meg stygt. Selv om de er like mennesker på mange måter, er de fortsatt dyr. Og dyr som blir redde, kan gjøre stor skade, sier Strædet.
Intelligent
Ulykker skjer med erfarne dyrepassere, når man blir litt for selvsikker, litt for sløv, forteller dyrepasseren, og hun må hele tiden minne seg selv på å gjøre jobben slik hun skal, og ikke slurve. Ellers kan det bli farlig.
Orangutanger kan ligne mennesker på flere måter. Kanskje ikke så rart, når de har over 96 prosent av arvestoffet sitt til felles med oss mennesker. Ordet «orangutang» betyr «mannen fra skogen» på indonesisk. Orangutanger er rødbrune aper med lange armer, opp til 2,2 meter lange. I dag står arten i fare for å bli utryddet. Hogst av regnskogen og skogbranner er de største problemene.
I tillegg fanges unger og selges som kjæledyr. Det finnes to arter, Borneo-orangutang og Sumatra-orangutang. Matu og familien er Borneo-orangutanger.
Orangutanger er intelligente. Det er Matu et godt eksempel på, for han prøver stadig å få tak i gibbonapens mat, ape-arten som bor like ved dem. Da lager han en løkke med et tau, trer tauet gjennom gitteret i buret, før han kaster løkka som en lasso, treffer rundt apenes matskål, og — voila! Så drar han bare skålen til seg, og spiser opp all maten før noen rekker å hindre ham.
Stjal pass og penger
En gang satt en utenlandsk fotograf veska si med pass og penger i nærheten av buret til Matu. Da han kom tilbake, var den borte, og inne i buret satt en fornøyd Matu, med fotografens penger og pass i hendene. Han hadde fisket veska til seg ved hjelp av en pinne, og så lirket veska gjennom sprinklene.
Inne i buret kikker to store, mørke øyne ut. Det er tid for lunsj, og Matu er klar. Orangutangene spiser hver for seg, ellers stjeler de mat fra hverandre, og det blir vanskelig for dyrepasserne å holde oversikt over hvor mye de har spist.
Hater brokkoli
Matu smatter høyt. I skåla ligger blant annet purre, paprika, agurk, salat, druer, gulrot og avokado. Og til Matus forferdelse: Brokkoli, det verste han vet. Når han er ferdig å spise, ligger bare brokkolien igjen, nå i hundrevis av små biter. Han har ikke spist noe av den. Og når han er lei av maten sin, setter han seg øverst i buret og tisser ned i matskålen, forteller dyrepasseren.
Fargerik ulovlig innvandrer