Skinnet bedrar, i hvert fall når det kommer til Tulla. Den åtte år gamle tarantellen kan se skummel og farlig ut, men hun er egentlig snill som et lam og trives svært godt i selskap med mennesker.
Skulle du bli bitt av en rød Chile-tarantell, som Tulla er et eksemplar av, er ikke giften sterkere enn ved et biestikk. Med andre ord er det ikke ambulanse til sykehuset i hui og hast, med mindre du er veldig allergisk. Om Tulla skulle finne på å bite, er det antakeligvis farligere for henne selv. Taranteller er nemlig svært vare for støt, og skulle du bli skremt og miste henne i bakken, kan hun brekke beina og dø. Heldigvis for Tulla er hun et bedagelig anlagt vesen, som ikke bruker tid og krefter på å bite og heller ikke lar seg stresse av menneskehender lenger.
Som et vepsestikk
Taranteller er altså ikke farlige for mennesker. De fleste har gift som tilsvarer et vepsestikk, noen litt kraftigere, og noen svakere. Det er forskjellig hvordan mennesker reagerer på bitt, og noen kan få en allergisk reaksjon. Men foreløpig har ikke dyrepasser og reptilansvarlig i Dyreparken Trond Tjomsland klart å spore opp tilfeller hvor menneskeliv har gått tapt som følge av tarantellbitt.
Taranteller kan «slippe hår» som forsvarsmekanisme. Den lille kroppen er dekket av små hår som tarantellen kan velge å miste, og disse hårene kan svi om man får de på seg. Trolig er dette mer ubehagelig enn å bli bitt.
Kurerer skrekk
Tulla har blitt håndtert av mennesker hele livet, og det er derfor hun er så medgjørlig og snill. Hun har etter hvert blitt en svært populær figur i Dyreparken, mye på grunn av sitt rolige lynne og sjarmerende vesen. Ifølge Tjomsland har hun en svært viktig jobb i parken. Tulla blir nemlig hyppig brukt som en kjæledegge når dyrepasserne har guidegrupper og arrangerer eventer for besøkende. Da får publikum lov å holde henne og oppleve den åttebeinte, hårete edderkoppen på virkelig nært hold. Tjomsland forteller at Tulla har klart å sjarmere flere mennesker med edderkoppskrekk til å bli litt mer vennlig innstilt, nettopp fordi hun er så rolig og snill.
Rød Chilie-tarantell er bare en av de rundt 800 typene taranteller som finnes i verden. Den er også den mest vanlige å ha som kjæledyr, og den er lovlig å ha i Norge.
Noe av det mest fascinerende med Tulla er når hun skifter skinn, forteller Tjomsland. Da går hun bokstavelig talt «ut av sitt gode skinn» og lar det bli liggende igjen helt intakt inne i buret, slik at det ser ut som det er to edderkopper der inne. Under det gamle skinnet er det kommet et nytt lag ferskt skinn, som i starten er ganske porøst og sårbart, men som etter hvert vokser seg mer motstandsdyktig.
Lange måltider
I tarantell-verdenen lever hunn-edderkoppene tradisjonelt mye lenger enn hannene, som regel fordi hannen enten dør eller blir spist av hunnen etter parring. Hunnene kan bli alt fra ti til 20 år gamle, mens hannene som regel lever i ett til ti år.
I naturen lever Røde Chile-taranteller som Tulla i huler som de graver selv og dekker med silke som de spinner. Taranteller bruker ikke silken til å lage nett for å fange insekter, men for å beskytte hulene og eggene sine mot inntrengere.
For Tulla er det viktig å ha et mørkt gjemmested som hun kan trekke seg tilbake til og spise. Tjomsland sier at Tulla er av den litt sjenerte typen, så hun pleier ikke å spise foran mennesker. Spising er også en ganske tidkrevende prosess for taranteller, ettersom de først bruker giftkrokene sine til å bite og drepe byttet, for deretter å sprøyte fordøyelsesvæske inn i byttet slik at det blir flytende, og så til slutt suge maten til seg.
Fra flaskekalv til konge i skogen