TENDENSER: Syklister driver enten med sport eller transport. Du er ikke nødt til å lene deg forover i et trangt kostyme på en sportssykkel med høy fart, hvis ikke det er det du vil.
Sykkelforhandlere forteller at mange drømmer om «Brelett-sykkelen». Du vet, damen i smør-reklamen som nynner på en melodi. Mens hun tråkker rolig på en litt skranglete sykkel med bagasjebrett. Gjennom blomsterengen eller småbyen. Rak i ryggen. Med ro i sjelen.
Bysykler
For fem år siden våknet en norsk kvinne en tidlig morgen på et hotellrom i København. Fra hotellvinduet, i det grå vinterlyset, mens lampene i Tivoli blinket, fulgte Marit Løvstuen morgenrushet i storbyen der 35 prosent sykler jevnlig.
Løvstuen satt målløs der i trekken. Hun hadde aldri sett på maken. Alle de rakryggede damene på bysykler, mot en arbeidsplass eller kanskje først en barnehage. Elegante damer kledd i kåper og skinnhansker, korte eller lange skjørt og høye støvletter eller lave sko i sterke farger. Med stilige sykkelhjelmer.
Hjemme i Norge eier faktisk 77 prosent av oss en sykkel. 350.000 nye sykler selges hvert år. Sånn ser det ikke ut i gatebildet. Om det er racersykkelen eller den rustne hverdagssykkelen som står i garasjen, vites ikke. Det vi vet, er at fire prosent av reiser i Norge foregår med sykkel. I Bergen er andelen tre prosent, i Kristiansand er den ni.
Når de inviterer til fest, dukker det gjerne opp 30.000
Startet butikk
Da Marit Løvstuen kom hjem til Kristiansand startet hun nettbutikken Sykkelpikene. Hun begynte med sykkelhjelmer som skal ta hensyn til både sikkerhet og mote. Du kan bytte ut trekket etter årstid og humør.
— Hvem har lyst til å kle seg pent, for så å ta på seg en sportshjelm du føler deg dum i? Det er bedre at hjelmen understreker stilen din, sier Løvstuen.
Gradvis utvidet hun sortimentet til sykler og diverse utstyr. Sykkelpikene selger også mye av sykkelvesker og kurver i ulike mønstre, farger og fasonger.
Nå er de tre som jobber her.
— Da jeg var liten, syklet min mor på butikken i kåpe og skjørt. Hun ble ikke så svett, men hun fikk brukt kroppen sin. På den tiden hadde alle en damesykkel med kurv. Siden er sykkel blitt sett mer på som en sportsting enn allemannseie i Norge.
Sterk er det nye slank
Frihetsfølelse på sykkelen
Løvstuen tror mange — særlig kvinner - føler en avstand til offroad- eller racersykler, neongul jakke, sykkelbriller og sportshjelm. At det kan være lettere for flere å være aktiv i hverdagen hvis de har en sykkel som er nærmere sitt hjerte.
Hos Sykkelpikene mener de alle klarer å sykle til butikken, også overvektige eller utrente.
— Særlig hvis du har en fin kurv eller veske til å ha varene i. Sportsbutikker henvender seg til kundene på en maskulin måte. En kan føle at en må være både ferdig slanket og trent for å våge seg dit. Vi får takknemlige e-poster fra folk som har begynt å sykle igjen etter 20 år. 40 år!
— Hvorfor bør flere sykle?
— Fra sykkelsetet opplever du verden på en annen måte enn når du går. Frihetsfølelsen er enorm. Alt blir sterkere og tankene klare. Jeg tror ikke det er mulig å angre på en sykkeltur, sier hun.
Fra sykkelsetet opplever du verden på en annen måte enn når du går. Frihetsfølelsen er enorm.
Det tror ikke Bergens nyansatte sykkelsjef, Einar Johan Grieg, heller. Han viser til at en høy andel av reiser på både én kilometer og 500 meter foregår med bil.
— Du kan kjøre 100 meter for å kjøpe et ukeblad og en brus uten at noen løfter på øyenbrynet. Vi har ingen refleksjon rundt det. Sånn trenger det ikke være, mener Grieg.
Nostalgisk
I Stavanger startet Øystein Eikeskog Velorbis-butikken for snart to år siden. Han selger klassiske, danske designersykler. By- og hverdagssykler. Han kaller responsen overveldende.
Eikeskog sier han er forundret over det som skjedde på 1980-tallet, da offroad- og hybridsyklene uten lykt og lys, lås eller bagasjebrett tok over det meste av sykkelsalget.
— Jeg oppdaget et vakuum i markedet. Når en utvikling har gått for langt, går trenden ofte tilbake til utgangspunktet. De fleste over 30-35 år har et nostalgisk forhold til den klassiske sykkelen. Den vekker mange følelser. Mange snakker om «Brelett-sykkelen», sier Eikeskog.
Bedre folkehelse
Han sier at mange damer er fornøyd bare sykkelen har kurv foran. Men at også sykkelinteresserte kommer til ham og sier at de har to-tre treningssykler, men ingen de kan bruke i byen.
— Vi vil ha allmennheten ut på sykkel. Hvis vi vil bedre folkehelsen, redusere bilbruken og få ned CO2-utslippene, nytter det ikke å arrangere et sykkelritt i hver bygd. De som stiller i slike ritt er som oftest aktive fra før. De fleste andre gir seg etter et par forsøk. Jeg er overbevist om at det står tusenvis av sykler i norske kjellere som kun er brukt i ett ritt, sier Eikeskog.
Kilder: Transportsykkel.no og Transportøkonomisk Institutt (TØI) - nasjonal reisevaneundersøkelse for 2009. (Tall for 2013 er ikke klare.)